Utdanning i musikk

Det er fullt mulig å livnære seg med musikk uten høyere utdanning, men de fleste som skal leve av musikk velger en utdanningsinstitusjon for å videreutvikle sine ferdigheter.

Eide, Musiker
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Grovt sett kan vi dele musikkutdanning inn i følgende hovedkategorier:

  • Utøvende musiker
  • Komposisjon
  • Orkester- og korledelse
  • Musikkpedagogiske utdanninger
  • Musikkvitenskap
  • Musikkproduksjon
  • Musikkadministrasjon
  • Pianostemmer og instrumenttekniker (gis ikke som tilbud innen høgskolesystemet)

Les mer om dette på utdanning.no. Her er det mulig å navigere seg frem til alle utdanninger i Norge som gir tilbud innen musikkutlving, vitenskap, produksjon eller management.

Det har også etter hvert blitt et stort tilbud innen privatskolemarkedet der noen er godkjent som høgskoletilbud.

Høgskolene og universitetene har i større eller mindre grad spesialisert sitt tilbud, og vi har tradisjonelt hatt følgende hovedkategorier av utdanningsinstitusjoner:

  • Musikkonservatorier og musikkhøgskolen som først og fremst har gitt tilbud innen musikkutøving, komposisjon, orkester- og korledelse og musikkpedagogikk (der hovedvekten har vært lagt på instrumentalundervisningen)
  • Universiteter som først og fremst har gitt tilbud innen musikkvitenskap der teori og musikkhistorie har vært i fokus
  • Pedagogiske høgskoler som først og fremst har gitt tilbud innen musikkpedagogikk med barnehage og grunnskolens musikkfag som hovedfokus
  • Regionale høgskoler som har gitt ulike spesialiserte tilbud og halvårs og årsenheter som gjerne har passet som delemner i andre utdanninger, f.eks. lærerutdanningen, kulturadministrasjon o.l.

Denne oppdelingen er i ferd med å gå ut på dato. Tilbudene er i ferd med å bli bredere ved de enkelte utdanningsinstitusjonene, mer på tvers av de gamle kategoriene (kall det gjerne mer tverrfaglige), og de mindre institusjonene som f.eks. musikkonservatoriene er i stor grad innlemmet i større regionale høgskoler. Mange av de regionale høgskolene er også blitt universitet. Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheims tekst på deres hjemmesider illustrerer dette ganske tydelig: ”Institutt for musikk består av de tidligere enhetene Musikkvitenskapelig institutt og Musikkonservatoriet i Trondheim. Instituttet har studietilbud innen musikkvitenskap, musikkteknologi, dansevitenskap og utøvende musikk.”

Musikerutdanningen har tradisjonelt vært delt opp i tre retninger eller sjangrer, klassisk musikk, kirkemusikk, jazz eller rytmisk musikk. Denne inndelingen er også i ferd med å viskes ut, særlig innenfor musikkpedagogiske utdanningstilbud, men vi ser fortsatt betegnelser som ”master i kammermusikk” og ”kandidatstudiet i kirkemusikk”.

Bachelor og masternivå

Disse betegnelsene ble innført i Norge i 2003 som et ledd i ønsket om å skape ett felles europeisk område for høyere utdanning. Høyere utdanning er etter dette delt i tre sykluser; bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad, samt at den innførte studiepoengsystemet ECTS.

En bachelorgrad tilsvarer det første nivået i en universitets- eller høgskoleutdanning, og er en betegnelse på en høyere grads utdanning. Bachelorgraden går normalt over tre til fire år og tilsvarer 180 studiepoeng (ECTS). Etter fullført bachelorgrad kan man velge å spesialisere seg videre med en mastergrad. En mastergrad bygger på bestått bachelorstudium, og er en fordypning i et relevant tema.

I USA, Canada, og Skottland er bachelorgraden en fireårig universitetsgrad, mens i England, Wales og andre engelskspråklige land er den treårig eller gis som en fireårig grad med tilførselen «honours» (hon.) I disse landene er en «honours degree» en forutsetning for opptak til høyere nivås studier. Treårige bachelorgrader kan derfor være vanskelig å få godkjent som tilstrekkelig grunnlag for opptak ved en mastergrad i disse landene, men dette begynner likevel å bli lettere.

Bachelortilbudene til Musikkhøgskolen og Barrat Dues musikkinstitutt er fireårige.

Du kan lese mer om dette på www.universitetsutdanning.no

Utdanning i musikkproduksjon og management

De siste årene har vi hatt en stor vekst i utdanningstilbud knyttet til formidling av musikk, managervirksomhet, produksjon osv. Denne trenden avspeiles godt i høgskolen i Hedmarks tilbud om "Music mangemant" og "Musikkproduksjon".

  • I ”Bachelor i Music Management” lærer man bransjeforståelse, markedsføring, økonomi, jus og ledelse. Studiet inneholder prosjekter og utplassering innen musikkbransjen som gir praktisk kompetanse.
  • I bachelorprogrammet ”musikkproduksjon” skriver høgskolen at ”Du får kunnskaper som gjør deg egnet til jobber som produsent, låtskriver, repertoar- og artistutvikler i plateselskap eller musikkforlag, Music Supervisor, lyddesigner, lydtekniker og andre stillinger som fordrer kompetanse innen musikkproduksjon”.

Høgskolen i Telemark har lenge hatt fagstudium i kulturfag. Nå kan du ta inntil tre år (Bachelor) i ”Kulturledelse” der studiet gjør deg kvalifisert for arbeid innen kulturformidlingsinstitusjoner, festivaler, offentlig kulturadministrasjon, frivillige organisasjoner, ungdomsklubber, kulturbygg og lignende.

BI tilbyr en lignende bachelor i ”Kultur og ledelse”. De argumenterer slik i forhold til denne utdanningen: ”Vekst i kulturnæringene, opplevelses­økonomi, kulturbasert næring og turisme, kultursponsing, samarbeid mellom kultur- og næringsliv, samt krav til innovasjon i økonomien for øvrig, er sentrale trekk ved den internasjonale utviklingen. Det gir kulturbransjene en viktigere plass i økonomien enn tidligere. ”

Søknad om opptak

De fleste høgskoleutdanninger har inntaket sitt gjennom "Samordna opptak".

De utøvende musikkutdanningene er ikke en del av Samordna Opptak. Søknad sendes direkte til institusjonen, og søknadsfristen er gjerne midt i desember. Informasjon og søknadsskjemaer finner du på nettsiden til den enkelte institusjon.

Det er felles opptaksrepertoar til de klassiske grunnutdanningene, og det gjennomføres opptaksprøver med felles repertoar parallelt ved flere institusjoner. Unntatt fra dette er Norges musikkhøgskole, Barratt Dues musikkinstitutt og jazzutdanningen i Trondheim, som har egne opptaksuker. Du kan dermed både søke til en eller flere av disse tre og samtidig til en av de øvrige institusjonene, men du kan ikke
søke til mer enn en av de institusjoner som har felles opptaksuke.

Institusjonene som har felles opptaksuke samarbeider om opptaket og utveksler opplysninger om kvalifiserte søkere, så du kan likevel komme i betraktning for restplasser ved andre institusjoner enn den du har søkt til.

Når det gjelder de andre grunnutdanningene (jazz, rytmisk osv.) finner du opptaksrepertoar på institusjonenes hjemmesider.