Vi finner tuba i andre sjangrer og i jazzmusikken har vi sett flere norske jazzband med svært groovy tubabass-spilling.
Presentasjon
Thomas Røisland har jobbet i Kringkastingsorkesteret, og er nå ansatt som solotubaist i Danmark Radios Symfoniorkester. Her presenterer han tubaen:
Tubaen finnes i ulike størrelser og dermed egentlig med ulike grunntone. Selv om vi har både C-tuba, F-tuba, Eb-tuba og Bb-tuba leser alle tubaister de sammen notene, altså klingende notering. Tuba skives dermed med F-nøkkel som et ikke transponerende instrument.
Lyden frembringes ved at musikeren presser leppene sammen, presser munnen mot instrumentets munnstykke og blåser luft slik at leppene vibrerer og denne vibrasjonslyden overføres til tubarøret og lyden forsterkes. Tonehøyden endres ved å endre strammingen på leppene. Moderne tubaer har ventiler som forkorter eller forlenger røret luften skal presses gjennom. Ventilene brukes dermed til å endres tonehøyde mer detaljert og med en bedre intonasjon.
Tubaens omfang
Det er vanskelig å spille i høyt register, og generelt vanskelig å spille svakt. Instrumentet krever mye luft og lange partier uten pause er krevende. Store sprang kan være krevende.
Spesielle spillemåter eller effekter
Glissando: Glidende tone som skapes ved stramming av lepper kombinert med grepteknikk
Dobbelttunge og trippeltunge: Man bruker tungen for å stenge og åpne for luftstrømmen slik at man får en rask stakkato fremføring av toner.
Flattertunge: En skurrende lyd som skapes ved at tungespissenlager en salgs "rrrrrr" uten at det lages "r-lyd.
Sordiner/Muter: Finnes, men brukes svært sjelden
Simbasso
Thomas viser dette instrumentet som er en slags kontrabasstrombone med ventiler - en merkelig blanding av tuba og trombone som bl.a. er brukt i Verdis operaer.
