Hopp til innhold

Valthorn

Valthornet, Waldhornet eller skogshornet som ordet betyr, finner vi i en rekke ensembler innen klassisk musikk. Valthornets unike klang binder sammen klangen til treblåserne med messingblåserne, og selv om valthornet er i messingfamilien, inngår det sammen med treblåserne i en rekke tradisjonelle kammerensembler.

Valthorn
Foto: Colourbox

Vi finner flere størrelser horn, men det vanligste er F-horn som er konstruert som et "dobblethorn", dvs. at det er en ventil der man skifter mellom å benytte røret som har lengden til et F-horn og et annet rør med lengden til et B-horn. F-hornet noteres vanligvis med G-nøkkel og transponeres en ren kvint opp.

Lyden frembringes ved at musikeren presser leppene sammen, presser munnen mot instrumentets munnstykke og blåser luft slik at leppene vibrerer. Denne vibrasjonslyden overføres til hornets rør og lyden forsterkes. Tonehøyden endres ved å endre strammingen på leppene. Moderne horn har ventlier også som forkorter eller forlenger røret luften skal presses gjennom og dermed endres tonehøyde mer detaljert og med en bedre intonasjon.

Det er vanskelig å spille rent i høyt register. Store sprang kan være en utfordring og lange partier uten pause er krevende.

Hornet er et flleksiblet instrument med en stort register:

Lytt til hornets mange klangfarger:

Spesielle spillemåter eller effekter

Glissando: Glidende tone som skapes ved stramming av lepper slik at man får glidende overgang mellom tonene på overtonerekka

Dobbelttunge og trippeltunge: Man bruker tungen for å stenge og åpne for luftstrømmen slik at man får en rask stakkato fremføring av toner.

Flattertunge: En skurrende lyd som skapes ved at tungespissenlager en salgs "rrrrrr" uten at det lages r-lyd.

Cuivre: en metallisk "brazzy" lyd, nesten som om noe er løst og skurrer i hornet.

Stopphorn: Tonen dempes ved at hånden presses inn i sjallstykket

Sordiner/Muter: brukes for å dempe og endre klangen i instrumentet.

Du kan lese mer om valthorn på Wikipedia (engelsk).