Middelalderens musikkfilosofi

Musikkbegrepet

Når vi sier "alle liker musikk", tar vi det for gitt at alle legger det samme i ordet musikk.

I middelalderens tenkning var "musikk" et mye større og annerledes begrep enn i dag, et mer betydningsfullt ord. Musikk handlet framfor alt om relasjoner. Derfor snakket man f.eks. om "musica mundana" - universets og himmellegemenes musikk: Klanger som oppsto som et resultat av forholdet mellom planetenes størrelser og bevegelser. At disse klangene var uhørbare for mennesker, gjorde ikke deres status som "musikk" lavere, snarere tvert imot.

Middelalderens vektlegging av tall og tallforhold hadde røtter både i kristen tradisjon (Visdommens bok 11,21: "Alt har du gjort etter tall, mål og vekt" ) og i gresk filosofi (Pytagoras).

Musikk som grunnleggende kunnskap

Kunnskap om musikk ble regnet som en meget viktig del av det å være dannet og lærd, like viktig som kunnskap om geometri og logikk. Den var én av de syv artes liberales - de frie kunster, et kunnskapssystem nedarvet fra antikken. ("Fri" henspiller på at dette var kunnskap for den frie borger.) Systemet hadde to deler, trivium og kvadrivium.

• Trivium: grammatikk, logikk, retorikk
• Kvadrivium: aritmetikk, musikk, geometri, astronomi

De fire disiplinene innenfor kvadrivium hadde alle å gjøre med mengder/størrelser, men på forskjellig vis. Systemet var slik:

• Mengder i seg selv: aritmetikk
• Mengder i relasjon: musikk
• Ubevegelige mengder: geometri
• Bevegelige mengder: astronomi

Musikk ble videre delt inn i:

• musica mundana: den harmoni og likevekt som er fundamentet for hele vår verden, himmellegemenes bevegelser og relasjoner, årstidenes vekslinger etc.
• musica humana: den indre menneskelige harmoni, likevekten mellom sjel og legeme, symmetrien mellom kroppens lemmer
• musica instrumentalis: den klingende musikk, altså den musikk som frambringes ved instrument eller stemme

Konsonans og dissonans-begrepet

Innenfor musica instrumentalis kunne man med en såkalt monochord, et énstrenget instrument, undersøke foholdet mellom toner ved å måle lengden på den svingende strengen. Man fant at toner som klang godt sammen, hadde de enkleste forholdstall. De ble kalt konsonanser, i motsetning til dissonanser. Som konsonanser regnet man oktav, kvint og kvart. Disse hadde forholdstallene 1:2, 2:3 og 3:4. I og med at kjernebetydningen av musikk var relasjoner og proporsjoner, forstår vi at disse tallforholdene var av stor betydning for hvordan man vurderte samklangene.

Nytten av musikalsk kunnskap

Kunnskap om musikk (i middelalderens betydning av ordet) kunne komme til nytte på en rekke områder: "Uten musikken kan ingen disiplin være fullkommen; heller ikke eksisterer noen uten den. For det antas at også verden er sammenføyet av toner og at endog himmelen dreier seg i harmonisk styrte bevegelser" (Isidor av Sevilla, ca 560-636). På samme måte som i antikken antok man, at musikk hadde stor virkning på menneskesinnet, og at forskjellige typer musikk kunne påvirke menneskets moral på forskjellig vis. Den musikk-kunnskap som hadde høyest prestisje var den teoretiske, særlig ifølge middelalderens mest dominerende musikkfilosof Boëthius (ca 480 - 524). Behersket man den teoretiske kunnskap, var man en musicus - en som hadde innsikt i musikkens betydning og oppgave, i motsetning til en cantor (sanger), som "bare" utøvde musikk. Etter hvert fikk musica instrumentalis og praktisk musikkyndighet større betydning.

Middelalderens musikkopplevelse

Middelalderens musikktenkning kan virke både rar og fjern. Men den inneholder også mange observasjoner og beskrivelser som er overraskende sammenfallende med slik vi opplever musikk i dag.

Johannes Scotus Eriugena (ca 810 - ca 877):
"Den enkelte tone, om den frembringes ved hjelp av menneskestemmen, ved hjelp av blåseinstrument eller ved hjelp av lyren, taper ikke sin egenart når flere i passende enhet med hverandre … bevirker en enkeltstående harmoni. Tonene smelter ikke sammen, de bare forener seg med hverandre. Når en av disse tonene forstummer, opphører bare den, og av dens melodi blir det ingen etterklang blant dem som klinger videre. Derfor er det klart at den bevarte sin kvalitative eiendommelighet også når den klang sammen med de øvrige."

Middelalderens klingende musikk, slik vi har fått den overlevert, kan også virke fremmed på oss. Men når vi leser hvordan enkelte av middelalderens tenkere beskriver sitt forhold til musikk, blir vi slått av hvor inderlig og intens opplevelsen av musikk må ha vært også den gangen:

Aurelianus Reomensis (ca 850):
"Hvorfor noen toner klinger sammen i skjønn forening, mens andre klinger ubehagelig, uvillig til å blandes med hverandre, har en temmelig dyp og guddommelig forklaring, og er i visse henseender blant naturens mest skjulte ting….. Som i andre ting, som vi bare har en delvis og dunkel erkjennelse av, kan ikke denne disiplin få en fullstendig, begripelig forklaring i dette liv.
Vel nok kan vi bedømme om en melodi er formet på en god måte, og vi kan vurdere kvaliteten til melodier og tonearter og andre slike ting. Likeledes kan vi på grunnlag av tall angi de musikalske intervaller eller samklanger av tonehøyder og gi visse foklaringer på konsonans og dissonans. Men på hvilken måte musikken har en slik tiltrekning til og forbindelse med våre sjeler …. det er ikke så lett å uttrykke i ord."

Sitatene er hentet fra Ove Kr.Sundberg: Musikktenkningens historie II (Oslo 2002)

Oppgaver

1. Utforsk begrepet "musikk" i forskjellige kulturer og språk.
2. Middelalderens tenkere mente at musikk kan påvirke menneskets moral. Finn ut om dette synet har hatt gjennomslagskraft til andre tider opp gjennom historien. Hva mener du selv?
3. Er det sammenheng mellom matematikk og musikk?
4. Konsonans og dissonans. Finn ut hvordan synet på dette har endret seg opp gjennom historien. Drøft hvorvidt man kan kalle konsonans "pent" og dissonans "stygt".
5. "Det var umusikalsk av senterpartilederen å ta opp dette spørsmålet nå". I hvilken betydning er begrepet musikk brukt her?
6. Kan kunnskap om musikk være nyttig utover seg selv?
7. Hva er det med musikk som er uforklarlig? Kan musikk forstås eller forklares bedre i dag enn i middelalderen?