Som musiker er man enten lønnstaker eller næringsdrivende. Det er ikke noe krav om å ha organisasjonsnummer, dvs. være registrert som firma i enhetsregisteret, for å kunne motta næringsinntekt, men en rekke oppdragsgivere forlanger at man er det.
Ofte leier oppdragsgivere inn hele ensembler, og da er oppdragsgiveren enten arbeidsgiver for hvert enkelt medlem i ensemblet, eller så har ensemblet opprettet et AS eller ANS.
Er musikeren i et lønnstakerforhold, er oppdragsgiveren arbeidsgiver og må skaffe forsikring, betale arbeidsgiveravgift til folketrygden og foreta skattetrekk. Det skal også innbetales arbeidsgiveravgift og foretas skattetrekk for ikke-ansatte lønnstakere (oppdragstakere og frilansere).
En såkalt ikke-ansatt lønnstaker er engasjert for å gjennomføre et kortere oppdrag for en bedrift, mens en ansatt arbeidstaker er i et arbeidsforhold der man har oppsigelsestid, pensjonsordninger osv. Et slikt ansettelsesforhold er tryggere, men gir mindre fleksibilitet for frilansmusikere.
Det er oppdragsgiver som avgjør hvorvidt godtgjørelse kan utbetales som del av næring eller som lønn. Er oppdraget et tjenesteforhold, må den som utfører oppdraget gjøre det som lønnstaker. Arbeidsgiveren vil da være ansvarlig for skattetrekk og innbetaling av arbeidsgiveravgift. Faller oppdraget utenfor definisjonen av et tjenesteforhold, vil musikeren enten utføre oppdraget som frilanser (ikke-ansatt lønnstaker), eller som næringsdrivende (mottar honorar og sender faktura).
Næringsdrift kjennetegnes av at man driver en virksomhet for egen regning og risiko. Skatteetaten skriver at «for egen regning» innebærer blant annet at den næringsdrivende selv dekker kostnadene i forbindelse med arbeidet. Det kan dreie seg om kostnader til materialer, øvrige kostnader i forbindelse med anskaffelser og kostnader til drift, driftsmidler, tap av inntekt på grunn av sykdom, osv. «For egen risiko» vil blant annet si at den næringsdrivende har ansvaret for kontraktsmessig oppfyllelse av oppdraget, for eksempel kan oppdragsgiveren reklamere på resultatet, om dette ikke er i samsvar med det som er avtalt. Den næringsdrivende bærer altså med seg en risiko for å gå med økonomisk underskudd.
Disse forskjellene fører selvsagt til at arbeid utført som lønnstaker, ikke-ansatt lønnstaker (oppdragstaker, frilanser) eller i næring, bør betales ulikt. MFO anbefaler sine medlemmer å kreve minst 30 % høyere honorar for oppdrag utført i næring, enn for oppdrag som utføres som lønnstaker. Å beregne et tilsvarende påslag for ikke-ansatte lønnstakere er vanskeligere, og antakelig heller ikke like aktuelt.
Les mer om dette på Skatteetaten sine nettsider.
Musikernes fellesorganisasjon (MFO) har i en del tilfeller anbefalt medlemmene sine å forsøke å få til en midlertidig ansettelse i stedet for en næringsavtale med oppdragsgiveren. Som lønnstaker er man omfattet av arbeidsmiljøloven, noe som for eksempel innebærer at man kan kreve at gjeldende arbeidstidsbestemmelser og stillingsvernsregler skal følges og at man har krav på ferie og feriepenger etter ferieloven. Videre har ansatte krav på sykepengedekning under sykdom (forutsatt at folketrygdlovens krav om opptjeningstid er oppfylt), full rett til dagpenger under arbeidsløshet, og man er omfattet av lønnsgarantiloven, permitteringslønnsloven, folketrygdlovens særfordeler ved yrkesskade og yrkesskadeforsikringsloven. Som næringsdrivende har man ikke så gode rettigheter, men til gjengjeld er det vanlig å få høyere utbetaling som næringsdrivende enn som ansatt. Et påslag i prisen på ca. 30 % er ikke uvanlig (tilsvarer arbeidsgiveravgift og trygdeavgifter som arbeidsgiverne ikke betaler når de engasjerer næringsdrivende).
Les mer om dette på www.musikerorg.no
