Denne symfonien har fått tilnavnet "Sorgsymfoni" (Trauer), fordi Haydn på sine eldre dager sa, at han ville den skulle spilles i hans begravelse. Den er skrevet i perioden 1768 - 1774, mens Sturm und Drang- retningen herjet både musikalsk og litterært i Østerrike og Tyskland. Sturm und Drang fokuserte på sterke følelser, og at disse skulle komme til uttrykk gjennom kunsten.
I musikken førte dette bl.a. til mer bruk av moll, en tendens mot sterkere, nesten brutale kontraster, og hyppige synkoperinger i akkompagnerende stemmer. Sannsynligvis så komponistene stilen som en kjærkommen avveksling fra den noe overfladiske galante stilen, som ellers rådet i perioden.
Det er interessant å se i hvor stor grad Haydn skriver kontrapunktisk i denne symfonien. Musikken minner til tider om den polyfone stilen i senbarokken, og det kan virke som Haydn anser denne komposisjonsteknikken som velegnet for et dramatisk uttrykk for sterke følelser. J. S. Bachs musikk var da blitt umoderne og ble ikke framført. Men den levde videre både i Haydns og Mozarts musikk. Begge var godt kjent med, og opplært innen teknikken. I sin modne wienerklassiske stil klarer de å kombinere kontrapunktet med tidens krav om balanse og symmetri på en så utsøkt måte, at mange musikkvitere hevder at det er denne evnen som hever deres musikk over den øvrige musikken fra samme periode.
Oppgaver
- Studer symfoniens satser og vurder i hvilken grad du finner stiltrekk fra Sturm und Drang i dem.
- Hver sats har sitt særpreg. Hva er det som skaper dette særpreget?
- Symfonien er ment som et helhetlig kunstverk fra Haydns hånd. Drøft hvordan de fire satsene utgjør en helhet.
