Thomas Hylland Eriksen har skrevet mye om mennesker i det ”postmoderne samfunn” – et samfunn bl.a. preget av stor geografisk mobilitet, raske kommunikasjonssystemer og innbyggere fra ulike kulturer med relativt nære geografiske relasjoner.
Han skriver i boken ”Flerkulturell forståelse” følgende: ”Med "individualitet" menes personlig identitet; det som gjør meg unik og forskjellig fra alle andre. Alle mennesker er forskjellige fra alle andre mennesker i en slik forstand; de er til syvende og sist bare identiske med seg selv".
Det er vanlig å tenke seg identitet eller gruppetilhørighet som en serie kinesiske esker eller konsentriske sirkler - altså fellesskap som ligger utenpå hverandre: Først tilhører jeg min familie, deretter min større slekt, så tilhører jeg en by, en region og en nasjon, og til slutt tilhører jeg kanskje et kontinent eller til og med menneskeheten.
Det er vanlig å tenke at disse tilhørighetene er knyttet til etniske grupper, nasjonalitet osv., men det er ikke objektive kulturforskjeller som skaper gruppeidentitet, men forestillingen om at slike forskjeller eksisterer og er viktige. En sterk vi-følelse forutsetter at man mer eller mindre ser bort fra interne forskjeller og likheter som krysser grensene, samtidig som man fokuserer intenst på noen utvalgte forskjeller - fiktive eller reelle - som skiller vi-fellesskapet fra de andre. Dette kan skyldes at forskjellene i seg selv oppleves som viktige, men det kan også være politiske årsaker til en slik grensesetting.
Samarbeid i en prosjektgruppe kan være et utmerket utgangspunkt for å utvikle en slik vi-følelse på tvers av tradisjonelle kulturelle grenser. Dette forutsetter at man i arbeidet verdsetter ulikheter og kan enes om felles mål for arbeidet, men det er like viktig at man viser nødvendig respekt for hverandre. Skal man unngå situasjoner der man tråkker over andres grenser, er det viktig å kommunisere om dem. Det kan for eksempel være å sikre at man ikke legger møter på tidspunkter der et medlem som hører til en religion har en helligdag, der et medlem skal feire nasjonaldag sammen med familien, eller at man respekterer ønsket fra kristne medlemmer om å redusere omfanget av banning under møtene.
