Bachs kantate Wachet auf

Det var først og fremst under sin tjeneste i Thomaskirken i Leipzig at Bach skrev sine kantater, men han skrev også noen i sin tid i Mühlhausen og Weimar. Som musikalsk direktør i Leipzig hadde han ansvar for framførelse av kantater hver søndag i kirkeåret bortsett fra under fasten og advent. Han brukte også andre komponisters kantater, men man regner med at han skrev minst tre hele sett med kantater for søn- og helligdager i kirkeåret. Dette tilsvarer over 300 kantater hvorav ca 195 er bevart.

Det er lett å bli imponert over Bachs arbeidskapasitet med tanke på disse kantatene. På mandagen visste han at han til kommende søndag skulle ha ferdig en ny kantate basert på den søndagens tekst. Kantatene hadde vanligvis en varighet på 15 til 20 minutter. Tekstens tema skulle omformes til sangtekster og korsatser, arier og resitativer skulle komponeres. Innen fredag måtte han ha dette ferdig fordi det måtte øves inn med sangere og musikere han ikke alltid omtaler i rosende ordelag. Koret bestod av gutter fra Thomaskirkens latinskole som Bach også hadde ansvar for. Litt av en uke med andre ord.

Vi skal se nærmere på kantaten Wachet auf av Bach.

Wachet auf

Wachet auf (BWV140) er en kantate av J. S. Bach fra 1731. BWV 140 er basert på koralen med samme navn skrevet av Philipp Nicolai. Denne lutherske salmen er populær den dag i dag i flere europeiske land og finnes i Den norske salmebok (nr. 253).

Salmens tekst bygger på lignelsen om de ti brudepikene i Mt 25: 1-13, som er teksten for 27. søndag etter trefoldighet. Dette er en søndag i kirkeåret som bare inntreffer når det feires tidlig påske, så kantaten ble m.a.o. sjelden framført.

BWV140 er en koralkantate ved at dens sentrale tema både musikalsk og tekstlig er hentet fra salmen. Sats 1 er en koralfantasi basert på første verset fra koralen. En slik åpning av kantaten er vanlig hos Bach og viser hans utrolige evner innen polyfon sats. Stykket starter med en orkesterintro med en veldig markert rytmikk og en viderespinnende melodikk som bringes fram i en veksling mellom orkestrets instrumenter:

Denne orkesterinnledningen videreføres så selvstendig at det nesten kunne vært et eget orkesterverk. Når koralen setter inn i sopranen og det øvrige koret kommer inn med sin polyfoni fortsetter orkestret med sitt tema:

Satsen er altså bygget over tre lag med kompositoriske elementer.

Øverst troner en koral i lange noteverdier. Koralmelodier er periodiske i sin struktur og er inndelt i fraser. Bach presenterer her koralen frase for frase med pauser mellom hver ny innsats. Under dette synger det øvrige koret en trestemt polyfon sats som minner om Palestrinastilen med sin imiterende karakter.

Det siste laget er instrumentalsatsen som binder det hele sammen og skaper en kontinuerlig flyt i satsen.

Oppgaver:

• Følge med på notene og lytt til musikken i dette spillende parituret på Youtube. Du kan navigere i partituret ved å flytte avspillingsmarkøren. Formdelssymboler vil skifte farge når du navigerer til dem. R = orkesterritornell, K1,2,3 = koralen, verselinje 1, 2 og 3 etc.

• Finn eksempler på tonemalerier i denne satsen. Her er en oversettelse av teksten:

"Våkn opp," roper vokternes
stemme til oss høyt til sinns,
"Våkn opp, O Jerusalem!
Midnatt kalles denne timen ! "
De kaller på oss med lyse stemmer:
"Hvor er dere kloke jomfruer?
Stå opp, brudgommen kommer,
Stå opp, ta lysene!
Halleluja!
Gjør deg klar for bryllupsgleden;
Dere må gå for å møte ham! "

• Satsen holder seg gjennomgående i Ess-dur, men noen partier har tydelige utsving til andre tonearter. Finn disse og drøft hvilken hensikt Bach kan ha hatt med dette.

Sats 2 er et recitativ med tekst hentet fra Bibelen. Recitativformen er den samme som brukes i operaene i samtiden, men Bach krydrer sitt recitativ med formler fra figurlæren.

Her er et eksempel på at teksten tolkes med musikalsk formel. Ordet Höhe (høyde) gis melodiføringens høyeste tone.

Sats 3 er en duett med en lyrisk tekst. Sopranen framstiller sjelen, mens bassen framstiller Jesus. Teksten kan for oss idag virke nesten naivt sentimental, men den er et uttrykk for den tyske pietistiske fromhet Bach var en del av. I tillegg til duetten har Bach her med en obligat fiolin som er typisk for hans arier og duetter. Vi hører her at fiolinen nesten fungerer på sammme måte som orkestret i sats 1. Den har en selvstendig stemme og binder satsen sammen.

Sats 4 er et nytt vers fra koralen. Her har Bach slanket satsen og nøyer seg med unisone tenorer akkompagnert av orkestret med obligat i fiolene. Formen ligner på hans mange koralpreludier hvor han med orglet framfører koralmelodien i en manual og lager et obligat i en annen manual.

Sats 5 er et nytt recitativ.

Sats 6 er en ny duett.

Sats 7 er en avsluttende koralsats som framføres som en tradisjonell firstemt sats doblet i orkestret. Det var vanlig at menigheten sang med på slike avslutningsnumre. Vi forbinder begrepet Bachkoral med et slikt arrangement av en salme, og disse arrangementene danner grunnlaget for satslæren slik vi kjenner den i dagens musikkundervisning.