Messias varer ca 2½ time og ble komponert på bare tjuefire dager. Händel skrev det før han dro til Irland for å delta på framførelser av sine egne verk . Fem måneder etter at han kom til Dublin (i 1742), framførte Händel Messias for første gang. Konserten var til inntekt for mennesker i gjeldsfengsel. Prøvene vakte stor oppmerksomhet. Normalt rommet konsertsalen 600 mennesker, men for å øke kapasiteten ble kvinnene bedt om å ikke bære stivkjole, og menn ble bedt om å etterlate sine sverd hjemme.
Selv om premieren var en suksess, ble den første London-framførelsen (1743) dårlig mottatt, hovedsakelig på grunn av den religiøse motstanden mot bruk av en kristen tekst i et teater. Det tok nesten et tiår å oppnå popularitet for Messias i London. Ikke før Messias ble framført årlig til inntekt for et barnehjem i London nådde oratoriet den popularitet det siden har beholdt. En samtidig skrev at Messias "matet de sultne, kledde de nakne, fostret den foreldreløse". Det får en si var en relevant bruk av oratoriet!
Oppbygging
Messias er i tre deler. Del I starter med profetien om Messias og himmelske kunngjøringer om Kristi fødsel og forløsning av menneskeheten gjennom hans komme. Del II er treffende beskrevet av en Händelforsker som "gjennomføring av forløsning ved ofringen av Jesus, menneskehetens avvisning av Guds tilbud og menneskehetens fullstendige nederlag når den prøver å motsette seg makten til den Allmektige." Del III uttrykker tro på vissheten om evig liv gjennom Kristus som frelser.
I motsetning til de fleste av Händels oratorier, er Messias meditativt snarere enn dramatisk. Det mangler handling. Messias er Händels eneste engelske oratorium som bruker både det Nye - og det Gamle testamentet. Den gamle Charles Jennings, en millionær og amatørdikter, sydde sammen tekstene ved å bruke et vidt spekter av sitater fra bøkene i Bibelen som Jesaja, Salmene og Job fra Det gamle testamentet og Lukas, 1. Korintierbrev og Åpenbaringsboken fra Det nye testamentet.
Händel skrev over tid om på noen satser i Messias for ulike solister og oppførelser. I Händels egen tid ble verket framført med et relativt lite orkester og kor, mindre enn det vi er vant til ved framførelser i dag. Händels kor besto av tjue sangere, alle menn, og hans lille orkester hadde bare strykere og continuo med trompeter og pauker brukt i enkelte satser. I dag hører vi noen ganger arrangerte versjoner. Mozart laget en, og enda senere versjoner er ofte spilt med orkestre på hundre musikere og kor på flere hundre sangere.
Händel beholder mye av sin operastil i oratoriene. Det som slår en som det største avviket fra operastilen er korets utvidede rolle i verket. Nøkkelen til Händels suksess med oratoriene kan muligens forklares ut fra dette. For det første refererer han mye til den engelske anthemtradisjonen i korpartiene. Dette skapte naturligvis nærhet for det engelske publikummet. For det andre oppstod en kanskje uventet effekt av at det engelske folk identifiserte seg med Israelsfolket (i de mange bibelhistoriene som var utgangspunkt for oratoriene) som et jaget folk, angrepet fra alle kanter. Koret blir dermed et slags symbol på det engelske folket.
Men først og fremst ligger verkets styrke i de mange tidløst vakre melodiene som Händel skapte i dette verket. Allerede etter verkets franske overtyre kommer den første av de mange perlene; det akkompagnerte resitativet Comfort ye.
Den melodiske kraften i dette resitativet er uvanlig og viser seg å tåle mange bearbeidelser. Lytt for eksempel til disse moderne versjonene fra The New Young Messiah og The Gospel Messiah.
Selvsagt er Halleluja-koret den mest kjente korsatsen fra Messias, og mange tror at det er avslutningen av verket, mens det i virkeligheten er avslutningen av andre del.
Hvert år framføres Messias tidlig i desember i St. Paul's Cathedral i London, og den digre kirken er alltid fullstappet av folk. Men i pausen etter Halleluja-koret er det plutselig god plass, selv på VIP plassene under kuppelen hvor lydopplevelsen er fantastisk. Entusiastene som blir igjen vet at de hjemfarne går glipp av noe det beste av det verket har å by på. Tredje del starter med den uiomotståelige arien I know that my Redeemer liveth og ender opp med det overveldende sluttkoret Worthy is the Lamb/Amen. Først etter dette oppdager en verkets helhetlige oppbygging.
Messias kan nytes som en ren lydopplevelse, men man kan også få mye ut av å kikke nærmere på notene og se hvor grundig Händel tolket teksten med sin musikk. Han benytter seg i stor grad av barokkens figurlære og gjør bruk av de motivformlene som knytter seg til spesielle ord og uttrykk i teksten.
Bare noen takter av Ev'ry valley gir prov på dette. Jesaja-teksten som brukes er på norsk:
Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug skal jevnes.
Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.
Every Valley noteeksempel
Legg merke til melodiføringen. På "fjell" får frasen sin høyeste tone, på "haug" en noe lavere. På norsk heter det at haugen skal jevnes, men på engelsk heter det made low, og tonen på low er selvsagt lav. Bakket land beskrives med gjentatte trinnvise bevegelser, mens flat mark beskrives med lenge utholdte toner som kontrasterer til de tidligere åttendedelene. Dette er 16 av titusener av takter i verket. Det er bare å studere videre!
Oppgaver:
- Studer satsen All we like sheep.
- Finn eksempler på bruk av figurlære i denne satsen.
