Til tross for hard kritikk fra lærerne i lørdagens VG, forsvarer tidligere utdanningsminister Kristin Clemet hvordan skolen har blitt for de yngste barna.
– Det var viktig å få inn mye teoretisk kunnskap for 6-åringene. På det tidspunktet så vi mye tendenser til lek og frihet, noe som er symptomer på langt framskreden barndom, forklarer Clemet.
Hun mener lesetester har vist hvor nødvendig det er med nettopp lesetester.
– Testene har vist at mange norske elever fortsatt er barn. Lesetestene er et viktig verktøy for å utjevne forskjellene mellom barn og voksne.
Gedigent opplysningsprosjekt
Kunnskapsløftet fra 2004 var et gedigent opplysningsprosjekt, mener Clemet.
– Når små mennesker kan lese, blir de også i stand til å forstå mer av sin egen situasjon i verden. De begynner å lese om fremtiden, og forstår at de må spare i BSU og til pensjonen. Og de forstår hvor bortkastet det er å leke butikk i stedet for å starte butikk og bli med i NHO.
Får støtte
Clemet får støtte fra Astrid Søgnen som ledet Søgnen-utvalget og var en av arkitektene bak Kunnskapsløfte.
– Nyere skoleforskning viser at barndommen kan unnagjøres på 1-2 år. Dette er i tråd med funn fra kinesiske fiolinforskere, konstaterer Søgnen.
Hun peker viktigheten av tidlig innsats, og at det skjer mye spennende medisinsk forskning på området.
– Med ny bioteknologi kan vi snart begynne med tidlig innsats allerede i uke 9 av svangerskapet. Dette gir oss tro på at barn kan begynne å jobbe i utdanningsutvalg og tenketanker før de er fylt 6 år.
Tenketank-fødsler
Kristin Clemet mener fødeklinikkene bør tilpasse tilbudet til denne utviklingen.
– Om noen år håper jeg vi får se mange kvinner som velger å føde i en tenketank. Det er en veldig behagelig og avslappende følelse å føde et snusfornuftig, voksent menneske.
– Ingenting er mer rørende enn å ha den nyfødte i armene, og så strekker den seg etter pennen for å skrive sin første kronikk.
