Hopp til innhold

- Uviktig hvor man kommer fra, mener kvinne i kronisk Sognebunad

– Er bare en fin dag hvor nordmenn kan dyrke sine norske blodsbånd.

17. mai

Dyrking av norske blodsbånd.

«Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen», skrev Frp-politiker Inger-Marie Ytterhorn da Kamzy Gunaratnam kunngjorde at hun skal lede neste års 17. mai-komité i Oslo. Det har fått mange til å reagere, blant andre Ragnhild Viland:

– På 17. mai går jeg alltid i min oldemors Sognebunad for å markere at det ikke har noe å si hvor man kommer fra. Det som har noe å si er hvor oldemoren min kom fra, slår hun fast.

Dyrker norske blodsbånd

Samtidig er Viland klar på at 17. mai ikke har noe med etnisitet å gjøre.

– Dette er bare en fin dag hvor nordmenn kan dyrke sine norske blodsbånd, og det er selvsagt ingenting i veien for at innvandrere kan dyrke mine blodsbånd til Sogn.

På Facebook har Viland skrevet et langt innlegg hvor hun slår i hjel myter om bruken av nasjonale symboler.

– Når man marsjerer med flagg og synger sanger om fedrelandet er det rasistisk alle dager i året utenom 17. mai. Men det som er fint med 17. mai er at den bringer liberale nordmenn sammen med rasister.

Inkluderer alle

– Dagen inkluderer alle! Det er rett og slett ikke mulig å se forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong kommentarfelt.

Viktigst for Viland er at feiringen viser hvor godt integreringen fungerer i Norge.

– Det er kronisk norsk å ønske seg verv i 17. mai-komiteen. Og ut fra debatten er det tydelig at dette er komitéer som settes høyt av både innvandrere og rasister.