Kattunge frøs i hjel – nå krever dyrebeskyttelsen grep

– Pus hadde halen innunder kroppen, og potene trukket under seg slik katter gjør når de er kalde. Den hadde lagt seg ved en kum for å prøve å holde varmen, skriver Dyrebeskyttelsen i et innlegg på Facebook.

Dyrebeskyttelsen på Nord-Jæren delte nylig bilder av en i hjel frossen kattunge, som ble funnet ved en lekeplass på Madla i Stavanger. I samme post ba de katteeiere om å holde kattene inne på dagtid.

– Det skjærer rett og slett i hjertet. Det gjør skikkelig vondt, sier styreleder i Dyrebeskyttelsen Nord-Jæren, May Lis Finnesand til NRK.

Ikke la kattene være ute for lenge

Ifølge veterinær Alexandra Robicek, er det veldig vanlig at kattene fryser nå på året. Hun møter stadig katter med frostskader.

– Noen kommer med frostskader, for andre er det for sent, forteller hun.

Selv om kattene har pels, kan frostskader fortsatt oppstå. Robicek forteller at kattene egentlig er et ørkendyr, og at pelsen ikke er like stødig mot regn, fukt eller kaldt vintervær.

Derfor er det viktig å ikke la dyrene være ute for lenge.

Veterinærer forklarer at det begynner å bli for kaldt for katten idet gradestokken viser under sju varmegrader.

Dyrebeskyttelsen har følgende tommelfingerregel: Er du kald, er pus kald.

Vanlig hos hjemløse katter

Daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, påpeker at hjemløse katter er spesielt utsatt for frostskader. Hun legger også til at mange kattunger blir født ute.

– De fleste av disse dør enten av kulde, sult, innavl eller infeksjon, sier Roaldset.

– Vi har prøvd å rope varsko om at et stort antall katter dør av kulde, sulte, eller infeksjon i mange tiår.

Dersom det hadde vært snakk om hunder, mener Roaldset at problemet hadde blitt løst kjappere:

– Katter har lav status i samfunnet i dag, og velferden deres har blitt nedprioritert i mange år, sier Roaldset.

Ingen reelle løsninger

Nina Brogeland Laache er seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet. Hun forklarer at det er ingen sikre tall på hvor mange katter som er hjemløse, men påpeker at det er åpenbart at de ikke har god nok dyrevelferd.

– Det er flere årsaker til at katter ikke blir tatt godt nok vare på. At de har lav status i samfunnet, at de ofte er gratis å skaffe og har lav økonomisk verdi, spiller en sentral rolle. Både årsaker, ansvar og mulige tiltak har vært diskutert i flere tiår uten noen reelle løsninger, sier seksjonssjefen.

Ønsker ID-merking

Dyrebeskyttelsen Norge har i lang tid kjempet for å obligatorisk ID-merking av katt – og mener at det kan forebygge hjemløse katter.

– Vi har kjempet for obligatorisk ID-merking i 50 år. Vi har ennå ikke fått unison forståelse for at katten skal tas vare på, forteller Roaldset til NRK.

Tidligere i år innførte Sverige tiltaket, men det ønsket verken Mattilsynet eller Stortinget å gjøre.

Mattilsynet ber politikerne vurdere

Men nå ber Mattilsynet politikerne om å vurdere lovpålagt ID-merking – og lovpålagt registrering og kastrering av katter.

Dette til tross for at slike lover kan bli vanskelig å håndheve:

– Vi kan ikke drive rutinemessig kontroll hos de mange tusen katteeierne, og vi vet heller ikke hvem vi skal fatte vedtak mot hvis vi får inn en katt uten ID-merking, sier Brogeland Laache.

Samtidig påpeker hun at samfunnets holdninger til katter, og deres egenverdi, fortsatt ikke er gode nok:

– I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd, mener vi at politikerne bør vurdere om ID-merking, registrering og kastrering skal bli lovpålagt. EU foreslår nå også obligatorisk ID-merking for hund og katt, sier Brogeland Laache.