Utsetter kantklippen for å hjelpe insektene

– Dette er vårt bidrag for miljøet, sier prosjektleder i avdeling for drift og vedlikehold i Vegvesenet i Sør-Rogaland, Tor Gabrielsen.

Han viser fram rene blomsterengen i vegkanten på Rennesøy i Stavanger. Området ved den sørvendte fjellsiden er fullt av vekstvillige planter og har stort innslag av insekter.

På to strekninger er kantslåtten utsatt til høsten, slik at alle blomstene har sluppet frøene.

– Blir det trafikkfarlig, er det klart vi må inn og ta litt, men vi prøver i lengste laget å la plantene stå.

Bøndene liker det ikke

Men bøndene som driver på markene ved siden av veien, er ikke like fornøyd med at blomstene blir stående. I hvert fall ikke alle.

– Dette er utfordrende, for det medfører en voldsom spredning av det som er ugress for oss. Dette gjelder for eksempel lupin og høymole. Derfor er det viktig å få slått det før det går i blomst, sier nestleder i Rogaland bondelag, Jakob Eskeland.

Han mener ugresset blir spredt til markene med vinden og fugler, men også slåmaskinene fører med seg frø når de kommer i gang på høsten.

– Det ser vi spesielt med ugresset landøya, som nå er spredt til nesten hele Rogaland med maskinene.

Han mener vegvesenet heller burde begynt tidlig med å holde ugresset nede, og i alle fall før blomstring.

Naturvernforbundet fornøyd

Tidligere var det vanlig å sprøyte med gift langs veikanten for å stanse ugresset. Det skjer nesten aldri nå.

– Det er åpenbart at i et kulturlandskap der det meste består av raigress og gressenger uten blomster, så har veikantene fått en veldig positiv betydning for insektene.

Det sier daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland, Erik Thoring.

Han mener bøndene overdriver problemene med ugress i veikanten.

– Slik jordbruket drives i dag, er det neppe det store problemet at plantene i veikanten får lov til å stå til de har blomstret av og frøene har fått spredt seg.

Thoring er godt fornøyd med forsøkene på Rennesøy, og håper det blir en god registrering av hva som vokser der og hvilke insekter som bruker disse områdene aktivt.

Da vil man vite om det bør gjøres på denne måten også på andre veistrekninger.

– Det er ingen nasjonal politikk på dette området. Det er veieierne som legger politikken. Det er kommuner som fortsatt driver med sprøyting og bruk av gift. De dreper vegetasjonen, og det må vi i hvert fall få slutt på.

Skal kartlegge

Vegvesenet har bestemt seg for å kartlegge større områder i Sør-Rogaland.

– Vi skal se på naturmangfoldet med spesielt fokus på plantelivet langs veikanten, sier Gabrielsen.

Dette kan medføre at det blir flere veistrekninger som ikke blir klippet.