Fakta
Kl. 22:10 åpnet konserten i Folken i Stavanger. Det var en fornøyelig åpning. Han kom nærmest i en Elvis-drakt, ikke fullt så mye glitter og stas, men med rød solbriller, og han vrikket på hoftene minst like mye som Elvis. Han hadde med en sterk lommelykt og lyste alle i ansiktet. Det var en skikkelig stilig åpning. Jeg har en mistanke om at han stilte i den drakten fordi han blir kalt Popkongen. Det kan være en slags selvironi.
De første sangene var fra den nye platen. Han begynte med "Surfer Girl", "Elephant Man" og så "Inparticular". "Inparticular" er jeg ikke så begeistret for, opp-tempo-sangene på platen liker jeg minst. Jeg synes de rolige sangene er noen av de fineste visene han har skrevet på den siste platen. Men de som er litt opp-tempo fungerer ikke så bra på platen. Og de fungerte ikke så bra live heller. Publikum var litt tamme. De var ikke helt med. Sangene er verken rock eller stemningsfulle. De gynger avgårde uten helt å ta tak i deg. Åpningen fikk en svak start.
Dette var åpningen av turneen. Han følte seg fram. Sang nummer sju var "Be My Lover". Den begynner lett gjenkjennelig. Bare publikum hørte de to sekundene så eksploderte salen. Da var det som konserten var i gang på ordentlig.
Jeg vet ikke om folk kommer for å mimre. Noen av de jeg snakket med etter konserten sa at han spilte for mye av det gamle. Men han spilte nesten hele den nye platen. Etter "Be my lover" og "I'll Come Back And Love You Forever" begynte det virkelig å bli atmosfære og stemning i salen. Han hadde en rolig sang fra den forrige platen som var veldig OK. De rolige sangene fungerte best.
Konserten var som en trapp. Den gikk oppover, og det ble bedre og bedre. Det sjuende trinnet var et stort steg. På "You're the one lalala" da hørtes publikum høyere enn bandet og Morten Abel for første gang.
Positivt
Morten Abel er utrolig profesjonell. Han elsker å stå på scenen. Det ser ikke ut som han har gjort annet. Han hadde store lysbilder bak og etter hvert ble det filmer. Litt sånn som Pink Floyd og Yes hadde på 70- og 80-tallet. Det fungerte veldig stilig.
Lysshow: Veldig bra
Lyden: Helt OK og veldig bra
Bandet: Tett. Fungerte som alltid.
Og så har han sin egen stil. Det er det som er så bra med Morten Abel. Han har en egen stil både i måten han framfører på og i musikken sin. Det er ikke tilfeldig at han er der han er.
Negativt
Konserten bar preg av at dette var første konsert. Det er to nye musikere i bandet. Det ble litt fomling i begynnelsen, spesielt mellom sangene. Jeg kan nesten ikke fatte at det er Morten Abel. Han er så proff. Hver sang er en liten novelle, et lite teaterstykke. Mellom sangene var det leting etter ledninger, ryggen til publikum, litt mumling og han sier ingenting. Han trenger ikke si noe, men det blir som en punktering mellom hver sang. Der kunne det vært mer driv.
Konserten var for kort. Nøyaktig etter én time gikk Morten Abel av scenen. Publikum lurte på om det var sant. Jeg lurte på om det var pause. Morten Abel kom inn igjen og tok tre ekstranummer, så det ble en time og tjue minutter til sammen.
Han manglet noenn av de fineste sangene fra den siste platen. Blant annet den nye singelen "Trendsetter". Det var en feilvurdering.
Terningkast 4