– Dette var noe jeg kunne gjøre ved siden av den andre jobben min. Det var det som trigget meg, sier Flemming, som NRK har valgt å omtale kun med fornavn.
På en jobb-side på Facebook fant Flemming den perfekte ekstrajobben.
Jobben som markedsfører og kundebehandler hørtes glimrende ut for 29-åringen, som omtaler seg selv som en «selgertype».
Han vil lære mest mulig om faget, og dette var en strålende mulighet.
I praksis lånte han bare ut Facebook-profilen sin til to nettbutikker, og for dette skulle han få 12.000 kroner i måneden. Fra hver av dem.
Flemming brukte telefon og PC til å gjøre ekstrajobben. Han var kritisk, men fikk hele tiden forsikringer om at det han var med på, var helt lovlig.
Foto: Gisle Jørgensen / NRKVar skeptisk
– Burde du ikke tenkt at dette var litt for godt til å være sant?
– Jeg var skeptisk hele tiden, men jeg ignorerte det for å nå målene mine. Jeg stilte kritiske spørsmål flere ganger, men fikk hele tiden en god forklaring, sier han.
I gjennomsnitt fikk han flere titalls henvendelser på hver annonse. De seriøse kjøperne sendte han i god tro videre til den aktuelle nettbutikken.
18.48
18.52
18.53
18.54
En av nettbutikkene Flemming jobbet for, kalte seg Rune Mobil.
Fysioterapeuten fra Drammen
Nettsiden så – med respekt å melde – litt hjemmesnekret ut, men siden inneholdt et organisasjonsnummer og en konkret gateadresse i Drammen.
Og: Et enkelt søk på nettet, viste at både nummeret og adressen var knyttet til Rune Andreassen.
Han er fysioterapeut med egen praksis – og organisasjonsnummer.
Og hadde ingen elektroniske dingser til salgs.
– Første gang tenkte jeg ikke så mye over det. Det kom en på døra og skulle ha en telefon. Jeg tenkte han skulle kjøpe noe på Finn og hadde gått feil, sier Rune Andreassen.
Han skjønte raskt at personlig informasjon var misbrukt til å danne en falsk nettbutikk.
– Dagen etterpå var datteren min hjemme. Da var det en som stod på døra og skulle hente en Playstation 5. Da kom det frem at det var en Facebook-side som het Rune Mobil.
Etter hvert kom det frem at de også hadde brukt organisasjonsnummeret til Rune Andreassen.
I tillegg skal også en av svindlerne ha informert om at vedkommende var fysioterapeut med en bijobb.
– Jeg har snakket med mange personer som har betalt for produkter og flere av dem har kommet på døra for å hente produkter. Det at de kommer på døra, er ekstra ekkelt, sier han.
Hang lapp på døra
Rune Andreassen meldte svindelen til politiet, men saken ble henlagt med en gang. Han kontaktet også Facebook en rekke ganger for å få stengt nettsiden til Rune Mobil, uten hell.
– Til slutt måtte jeg henge en lapp på døra for å forklare folk som kom for å hente varene sine, at de var blitt utsatt for svindel.
Denne lappen hengte Rune opp på døra.
Foto: Privat– Hva tenker du om at noen har sittet et eller annet sted i Norge eller verden og plukket ut fysioterapeut Rune Andreassen som et mål?
– Det er vel større sjanse å vinne i lotto, tenker jeg. Det er helt sjukt og jeg lurer på hvorfor akkurat meg og mitt, sier Andreassen.
– Hvordan føles det?
– Du føler deg ganske maktesløs. Det er en ekkel følelse, sier han.
I hele Europa
På Facebook kryr det av jobb-grupper; «Jobber i Rogaland», «Småjobber i Oslo» og så videre. Det er her svindlerne rekrutterer medhjelperne.
Og det skjer i liknende grupper over hele Europa.
Midt mellom innlegg fra folk som ønsker seg jobb som bartender eller vil ha kjørt et flyttelass til Sandnes, kommer de fristende jobbtilbudene som Flemming og mange andre har slått til på.
Ordlyden varierer litt, men alle lokker med en veldig enkel jobb innen markedsføring og kundebehandling, eller liknende.
Det fristes med at jobben kan gjøres på deltid, det trengs ingen forkunnskaper, veiledning og god lønn.
NRK har snakket med flere titalls personer som har slått til på jobbtilbudet. Ingen av dem har noen gang fått lønn.
De som søker etter folk, ser ved første øyekast ut til å være helt vanlige Facebook-brukere. Noen med engelskklingende navn, andre med «trygge», norske navn.
Ved andre og tredje øyekast er det derimot ikke spesielt vanskelig å se at dette er falske Facebook-profiler og at de er laget andre steder enn i Norge.
De fleste profilene forsvinner etter en kort stund og erstattes av nye. I løpet av en måneds tid har NRK kun gjennom stikkprøver kommunisert med et 40-talls ulike, falske profiler.
Når vi har meldt oss til tjeneste, har vi fått en jobbinstruks som nesten er identisk hos alle: Vi vil hver dag få tilsendt tre salgsannonser for PlayStation, iPhone eller andre elektroniske dingser.
Slik fungerer det
Disse annonsene skal vi legge ut for salg gjennom vår egen private profil på Marketplace, som er Facebook sin variant av Finn.
Interesserte kjøpere skal vi lede videre til en nettbutikk vi har fått lenke til.
Den lovede lønna for den svært enkle jobben, varierer mellom 9.000 og 12.000 kroner, med utbetaling hver 30. dag, eller halvparten hver 15. dag.
Denne lille detaljen om utbetalingsdag går for øvrig igjen i alle jobbtilbudene, som tyder på at denne svindelen har et felles opphav.
1. Ditt fulle navn
2. Adresse
3. Telefonnummer
4. Foretrukket farge
5. Din e-postadresse.
Du vil motta sporingsdetaljene dine via e-post så snart pakken er klar for levering.
Innsatsen er minimal og risikoen er tilsynelatende liten, så det er kanskje ikke så merkelig ungdom på jobbjakt hiver seg på, selv om de skulle være litt skeptiske.
Nettbutikkene som interesserte kjøpere skal sendes videre til, er falske.
De har gjerne intetsigende navn med tekno-klang, som Mobilehub eller Mobil Tech, eller de har rett og slett stjålet navnet til eksisterende butikker – enten det er velkjente kjeder som Elkjøp og Telia eller en liten enmannsforretning som driver med reparasjon av knuste mobilskjermer.
Åkra elektriske sitt firmanavn ble brukt av internasjonale svindlere.
Foto: Gisle Jørgensen / NRKSelskapet fra Karmøy
En av bedriftene som har fått firmanavnet misbrukt, er Åkra Elektriske på Karmøy.
– De første signalene begynte å komme inn sent høsten 2021, sier daglig leder Jakob Tjøsvold til NRK.
En falsk Facebook-side, med det påfallende like navnet «Akra elektriske», lokket med gode tilbud på iPhone og Playstation 5 til mindre kritiske nordmenn.
Jakob Tjøsvold, daglig leder i Åkra elektriske, ble offer for svindelen.
Foto: Gisle Jørgensen / NRKProblemet var bare at disse produktene aldri eksisterte. Åkra Elektriske driver heller ikke med salg av småelektriske.
– Det var litt dårlig norsk, ingen logo og noen faktafeil. Men ellers virket det tilforlatelig om en ikke leste gjennom det som stod. Så jeg skjønner sånn delvis at folk ble lurt, sier han.
Åkra Elektriske anmeldte til politiet og meldte fra til Facebook. I tillegg måtte de legge ut flere advarsler på sine egne Facebook-sider. Likevel forhindret det ikke flere fra å bli lurt av den falske siden.
– Vi fikk en del henvendelser fra personer på Østlandet og på Sørlandet som ble lurt. Vi måtte forholde oss til en god del kunder som ble lurt, sier Tjøsvold.
NRK har kartlagt et 20-talls slike falske nettbutikker med påstått base i Norge som brukes kun til dette formålet, men dette er ingen fullstendig liste.
Liknende butikker finnes også over hele Europa. Butikkene finnes kun som Facebook-sider, og ikke rene nettsider, og kommunikasjon er kun mulig gjennom meldingstjenesten Messenger.
Hvis du som kunde klager over at du ikke får varen du har betalt for, blir du som regel blokkert.
Han ble lurt
Ali Dorani fra Iran, som bor og jobber i Stavanger, lette i høst etter en Playstation 5. Det viste seg å være vanskelig.
Ali Dorani ble svindlet på Facebook.
Foto: Ole Andreas Bø / NRKProdusenten hadde leveringsproblemer, og alle spillkonsollene som kom inn i butikk, forsvant like raskt.
Etter en stund kom han over en annonse på Facebook Marketplace. En ekte person solgte en Playstation 5 til 5800 kroner.
Han kontaktet en kvinne, som sendte han en link til en ny bedrift. Der avtalte han å kjøpe to Playstation 5 for til sammen 8500 kroner.
– Butikken virket ekte, med bilder og organisasjonsnummer. De hadde også riktig adresse på Google Maps, sier Dorani.
Etter han hadde betalt, lovet bedriften sende varene med DHL eller Posten.
– De oppga et kontonummer fra DNB og jeg fikk et referansenummer jeg skulle oppgi ved betaling. Jeg var overlykkelig, sier han.
Pakken skulle komme innen 24 timer. Det skjedde aldri. Han purret etter noen dager, og da ble han blokkert.
– Da skjønte jeg det.
– Du forstod aldri at det var noe galt med dette?
– Nei, aldri. Det var et organisasjonsnummer, bilder fra butikk. Jeg mistenkte ingenting.
Dorani meldte svindelen til politiet, men saken ble henlagt dagen etter.
Noen uker senere reiste han til den oppgitte gateadressen i Drammen for å forsøke å få pengene tilbake. Der fant han bare en for lengst nedlagt butikk som en gang hadde solgt mobildeksler og reparert telefoner.
Han ga opp.
Noen måneder senere oppdaget han flere liknende annonser på Facebook Marketplace. Han kontaktet flere annonsører og butikker, og forsto at svindelen var omfattende. Trolig satt svindlerne i Nigeria.
Da kontaktet han NRK.
Pengene Dorani hadde betalt inn, kunne han bare glemme å få tilbake. De hadde for lengst havnet i utlandet – takket være en uvitende norsk medhjelper.
Ali Dorani, Fribyforfatter og menneskerettighetsaktivist, må trolig se langt etter pengene han betalte for to Playstation 5 i fjor høst.
Foto: Ole Andreas Bø / NRKEt muldyr
Flemming var et slikt «muldyr», som politiet og bankene kaller det.
Kort tid etter at 29-åringen hadde startet jobben med å annonsere produktene, ble han spurt om å ta på seg flere oppgaver.
– Det var da det var skummelt. Plutselig fikk jeg et beløp inn på konto. Jeg gjorde en dum handling og sendte dem videre etter ordre fra min overordnede. Det burde jeg aldri ha gjort, men jeg ville ikke ha noe med de pengene å gjøre.
Det han fikk beskjed om var at han måtte ta imot penger som skulle tilbake til en kunde som ikke hadde fått produktet sitt. Dette fikk han 300 kroner for.
På denne måten er svindelen fullført og pengene havner utenlands uten at bakmennene har blottet identiteten sin.
En kjøper som hadde mistet pengene sine via kontoen til Flemming, kontaktet ham og kom med noe 29-åringen oppfattet som klare trusler.
– Han var veldig sint og sa at han visste hvor jeg og familien min bor. Det var ubehagelig, men jeg fikk forklart ham hva som hadde skjedd, forteller Flemming.
Bankene kjenner til svindlene
Markedsføring, salg og betaling har foregått med en blanding av falske profiler og ekte folk, adresser og kontonumre. Dermed har kjøperne også kunnet senke garden.
Et av kontonumrene NRK ble bedt om å betale inn penger på, førte oss til Spareskillingsbanken i Kristiansand. Da vi kontaktet banken, hadde alarmen nettopp gått hos dem ettersom det var overført penger fra kontoen til utlandet.
Kontoeieren var en student som hadde mistet ekstrajobben sin under pandemien, og som i desperasjon hadde tatt denne jobben uten å vite at det dreide seg om svindel.
Sparebank 1 SR Bank, som holder til i Rogaland, er en annen av bankene vi har blitt sendt videre til.
Kommunikasjonsdirektør i Sparebank 1 SR-Bank, Øyvind Knoph Askeland.
Foto: Jan Inge Haga / Sparebank 1 SR-BankKommunikasjonsdirektør Øyvind Knoph Askeland sier de er kjent med den type svindel. Han beskriver ofrene som unge personer som har sett en jobbmulighet på Facebook og kommet i kontakt med svindlerne.
– Det er trist for de som blir lurt, og de som blir utnyttet av svindlere til å være med på denne kriminelle aktiviteten, sier han.
– Hva sier disse personene om dere tar kontakt?
– Det er ikke alle som har skjønt at de har bidratt i en svindel. De er ofte fortvilet, og på vårt lag i å forsøke å stanse pengeoverføringer. Når de forstår at dette er kriminelt, blir de veldig lei seg, sier Askeland, som rådet folk som er blitt svindlet til å ta kontakt med banken med en gang.
– Om vi får et raskt varsel, helst samme dag, kan vi få stanset pengene før de går ut av landet. Ha lav terskel for å varsle om denne type svindelsaker, sier Askeland.
NRK har sporet mange av de falske Facebook-profilene tilbake til Nigeria, uten at vi kan bekrefte at det er der svindelen har sin opprinnelse.
Kan ikke stoppes
Økokrim kjenner godt til denne typen svindel, og følger veldig godt med.
– Tidligere dukket denne svindelen opp på Finn.no. Nå er det Facebook Marketplace.
Det sier seniorrådgiver i Økokrim, Anne Dybo. Hun har mange års erfaring med slike typer svindler. Hun bekrefter at mange av dem kan spores tilbake til Nigeria.
Der er det lite norsk politi kan gjøre.
– Vi kan ikke gå inn i Nigeria og be dem om å stoppe disse menneskene. Derfor må vi jobbe forebyggende, forklarer hun.
Hun påpeker at ungdommer som mottar penger fra andre og sender ut av landet blir oppfattet som pengemuldyr.
Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at det ofte er ungdommer som kommer fra ressurssvake familier som blir pengemuldyr.
– De har ikke penger, og ser på det som en grei inntekt uten at de forstår at det er galt. Men de kan bli dømt for medvirkning til hvitvasking, sier Dybo.
Dybo forklarer at «Den nye Nigeriasvindelen» er kjent over hele Europa, og at Økokrim samarbeider med Europol i slike saker.
– Vi blir også varslet om det kommer inn anmeldelser på slike typer svindler hos lokale politidistrikter, sier Dybo.
