Strikkemotstanderne gikk til rektor

– Det er ingen som strikker på møter hos oss nå.

Det sier rektor Bente Døsen, like før hun går inn i det store auditoriet og ønsker lærerne velkommen til tirsdagsmøtet.

Alle lærerne på Karmsund videregående skole i Haugesund følger med, og ingen tar frem strikketøyet.

Det er forbudt.

– Jeg vet at jeg ikke forstyrrer noen. Jeg er kvinne, så jeg kan multitaske. Jeg følger med, strikker og tar notater på PC-en samtidig, sier lærer Marianne Hiltunen på bakerste rad.

Hun er oppgitt, men pent nødt til å pakke pinner og garn ned i veska og sette det på gulvet når de har møter på jobben.

Ikke-strikkerne gikk til sjefen

Da Bente Døsen ble skolens øverste leder for snart tre år siden ble hun kontaktet av misfornøyde ikke-strikkere.

De hadde fått nok.

– Etter én dag i jobben spurte de om jeg ikke kunne ta opp strikking i fellesmøter. De syntes det var så irriterende å høre på, sier hun.

Strikkerne protesterte og spurte om de kunne få lov til å strikke med trepinner, men rektor sto på sitt.

– Det hører ikke hjemme i et møte. Strikking hører hjemme på fritiden, sier Døsen.

Foredragsholdere irriterer seg

Inger Sofie Berge Hurlen er leder for kompetanseutvikling hos Utdanningsregion Midt-Rogaland. Hvert år holder hun rundt 100 foredrag for lærere og skoleledere. Lærerstrikkingen blir ofte diskutert med andre foredragsholdere.

– Vi snakker om at det er ei lærergreie. Jeg har aldri sett rektorer eller andre ledere strikke i møter. Det er noen kolleger som irriterer seg, men jeg gjør ikke det, sier hun.

Lektor Liv Berit Lervik er tilhenger av strikkeforbudet.

– Jeg synes det kan være forstyrrende hvis det er en del klirring fra strikkepinner. Dersom jeg sitter ved siden av dem som strikker kan jeg bli distrahert og følge med på strikking i stedet for det som foregår framme, sier hun.

Anbefaler felles spilleregler

Regionleder i LO Rogaland, Eirin Sund, forteller at det har blitt vanlig at man holder på med irrelevante saker i jobbsammenheng.

– Jeg ser oftere og oftere at folk holder på med både strikking, mobilen eller pc-en uten at det er i jobbsammenheng mens de er på jobb. Det er ikke noe lovverk på bruken av dette, men et viktig utgangspunkt er at er man på jobb så er man på jobb.

– Uansett hvor flink man er til å multitaske, er man på jobb. Sitter man i et møte, er man der for å lytte og delta i situasjonen. Det handler også om å vise respekt når en er tilstede uten å drive med alt annet enn det en skal.

Sund anbefaler arbeidsplasser å samarbeide for å lage felles spilleregler.

Ønsker mer liberale regler

Tilbake i auditoriet er det pause i tirsdagsmøtet.

Marianne Hiltunen tar fram strikketøyet sitt, mens kollegene strekker på beina.

Nå er det endelig lov.

Hun håper strikkereglene kan bli litt mindre strenge fremover.

Hvis ikke vurderer hun å sy.

– Det bør være lov å ta med håndarbeid som ikke forstyrrer. Egentlig kan jeg ta med bunadssømmen neste gang. Ingen har sagt at det er broderiforbud, men da blir det vel det, avslutter hun.