Tverrfaglig samarbeid får flyktningene ut i samfunnet raskere

Hafifa Hassan fra Syria er på jakt etter jobb. Hun er i gang med andre året i introduksjonsprogrammet for flyktninger ved Johannes læringssenter i Stavanger. Til jobbsøkingen får hun hjelp av introduksjonsrådgiver Hilde Christensen.

Helst ønsker Hafifa Hassan seg jobb i barnehage eller matbutikk. Og hun har bedre sjanse til å lykkes her enn i de fleste andre norske storbyer, viser en fersk forskningsrapport.

– Stavanger lykkes med en del de andre byene strever med, sier utreder Linn Synnøve Skutlaberg i analyseselskapet Ideas2evidence.

De har evaluert introduksjonsprogrammene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand på oppdrag fra kommunenes interesseorganisasjon KS.

Færre på sosialstønad

Etter det obligatoriske introduksjonsprogrammet endte bare knappe seks prosent av flyktningene i Stavanger opp med sosialstønad i 2013. I Bergen og Trondheim var andelen mer enn dobbelt så stor, viser rapporten.

– Stavanger greier å gi alle flyktningene ett fullt tilbud, de har mer praksis i programmet, og mange går videre til enten ordinær skolegang, jobb eller kvalifiseringsprogram i regi av NAV, sier Skutlaberg. (Se tabell nederst i saken)

Hun understreker at deres undersøkelse gjelder storbyene, og at det finnes mindre kommuner som har bedre resultater.

• LES OGSÅ: Får flest flyktninger ut i jobb
• LES OGSÅ: Disse kommunene er best på integrering
• LES OGSÅ: Valle får innvandrerkritikk

Alt på ett sted

Forskerne framhever også måten Stavanger organiserer programmet på. For mens de fleste andre byene har norskopplæring ett sted, mens andre tar seg av kvalifiseringen til arbeidslivet, er alt samla ved Johannes læringssenter i Stavanger.

– Målet med introduksjonsprogrammet er å komme seg ut i samfunnet, snakke norsk og skaffe seg jobb. Når vi klarer å jobbe med alt det samtidig, tror vi at vi får bedre resultater, sier rektor Jørn Pedersen ved Johannes læringssenter.

Derfor har senteret ikke bare ansatt norsklærere, men også sju introduksjonsrådgivere med kompetanse fra ulike felt. Hilde Christensen er for eksempel sosialantropolog med blant annet erfaring fra arbeid i en palestinsk flyktningleir.

Hver rådgiver har ansvar for 30 deltakere som de følger gjennom de to årene programmet varer. De ivaretar også kontakten med kommunens andre etater, med NAV og med næringslivet om praksisplasser.

– Snakker samme språk

– På denne måten får deltakerne i programmet flere kontaktpersoner, som sitter med hvert sitt nettverk og kompetanse, sier Christensen.

– Vi lykkes fordi alle i programmet snakker samme språk, og vi kan ta oss av så å si hele flyktningens liv fra de kommer til kommunen og til de klarer seg selv, sier rektor Jørn Pedersen.