Stanser alle nye vedtak: Skatteetaten aner ikke hvor mange som er feilutmeldt fra Norge

12.513 personer ble i perioden 2013–2018 meldt utflyttet fra Norge fordi de hadde hatt ukjent adresse i mer enn to år, viser en oversikt som NRK har fått av Skatteetaten.

NRK fortalte i helgen om hjertesyke Øyvind Velten (58) som alltid har bodd i Norge, men som ble utmeldt ved en feiltakelse.

Vedtaket fra Skatteetaten fikk alvorlige konsekvenser for Velten siden han har vært uten nødvendig helseoppfølging i mer enn tre år – oppfølginger som overleger på Akershus universitetssykehus har påpekt at han må få etter flere akuttinnleggelser.

Ingen elektronisk oversikt

Skatteetaten opplyser at de ikke har oversikt over hvor mange av de 12.513 utflyttingsvedtakene som er feilaktige.

Etaten hevder at det store flertallet består av personer som har forlatt Norge uten å ha meldt fra.

– Vi har dessverre ikke tall på hvor mange av disse som senere har blitt registrert tilbakeflyttet. Det er en manuell jobb som må gjøres ved å gå inn i historikken i hvert enkelt tilfelle, og som derfor er svært tidkrevende, sier avdelingsdirektør Elin Imsland i Skatteetaten.

– Promillenivå

I 2020 får Skatteetaten et nytt og modernisert folkeregister.

Imsland mener at dette vil gi dem bedre muligheter til å se hvor mange som blir registrert som bosatt igjen.

På bakgrunn av feilvedtakene som er avdekket i år har Skatteetaten ikke gjennomført noen nye utflyttingsvedtak i hele 2019.

– Vi har heller ingen planer om å gjøre det før vi får på plass et bedre grunnlag for å ta mer treffsikre beslutninger, sier Elin Imsland.

Selv om Skatteetaten ikke har oversikt eller kan vise til konkrete tall, hevder statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet at antall personer som ender opp med feilregistrering er på et promillenivå.

Men departementet kan ikke dokumentere dette overfor NRK.

Næsje mener kontrolltiltakene som gjøres for å avdekke om folk faktisk har flyttet ut fra Norge, er treffsikre.

– Likevel er det svært uheldig for dem som feilaktig klassifiseres som utflyttet, sier han.

Jusprofessor: – Sterke pasientrettigheter

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen ble opprørt da han leste artikkelen om Øyvind Velten søndag.

Han la da ut denne tweeten:

– Man har sterke pasientrettigheter i Norge. Hvis Øyvind Velten og andre i samme situasjon får varige mén som følge av manglende helsehjelp mener jeg de har grunnlag for erstatningssøksmål mot staten, utdyper han overfor NRK.

– For dårlige kontrolltiltak

Jusprofessoren er ikke enig med statssekretæren i at kontrollen er god. Han mener derimot det er graverende at Skatteetaten ikke har bedre rutiner for å kontrollere at folk faktisk aldri har forlatt landet før det vedtas utflytting.

– Jeg kan jo forstå at en østeuropeisk fremmedarbeider som er her noen måneder blir meldt utflyttet hvis Skatteetaten ikke lenger finner spor av vedkommende i Norge. Men når det gjelder nordmenn som ikke har noen tilknytning til andre land er det helt uholdbart å melde dem utflyttet uten å gjøre flere tiltak som å hente ut kontobevegelser fra banker og kontakte dem på telefon.

Marthinussen påpeker at feilaktige utflyttingsvedtak får store konsekvenser siden mange rettigheter faller bort i Norge.

– Nettopp når vedtak rammer så hardt må prosessene i Skatteetaten som leder fram til vedtak være mye grundigere, understreker han.

Jusprofessoren mener også det er sjokkerende hvor vanskelig det ser ut til å få omgjort utflyttingsvedtak hos Skatteetaten når de åpenbart er feilaktige.

– Dette burde vært løst med et tastetrykk når dokumentasjonen er på plass. Likefullt ser vi altså at personer kan gå i årevis før de blir tilbakeført. Det er uholdbart mener han.

– Oppdages først i akuttsituasjoner

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) har tidligere i år tatt problemstillingen opp med finansminister Siv Jensen (Frp) i Stortingets spørretime.

Christoffersen sier enkeltsakene tydelig viser hvor dramatiske konsekvenser slike utflyttingsvedtak får.

– Det verste er at de som er rammet ofte ikke oppdager det før de havner i en akutt situasjon som handler om sykdom eller livsopphold. De har ikke tid til en langvarig prosedyre med forvaltningen når krisen er et faktum, sier Ap-politikeren.

Hun synes det er bra at blant annet hennes initiativer nå har resultert i en bedre dialog mellom Skatteetaten og Kirkens Bymisjon om å unngå flere feilvedtak.