Sparer 300 millioner kroner på grunn av elbilene

Med stadig flere elbiler, og biler med lavt utslipp, blir det billigere å bygge tunneler. I gigantprosjektet Rogfast er det spart inn 300 millioner kroner.

Rogfast

Ventilasjonssjaktene ved Kvitsøy skal beholdes for å få frisk luft ned i tunnelen. Men fire slike sjakter kan kuttes i prosjektet, grunnet elbilene.

Foto: Statens vegvesen

– Vi ser nå at fordi folk kjøper elbiler og nullutslippsbiler, så får vi bedre luft. Det har betydning for hvor mye ventilasjon det trengs i tunneler, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

I den planlagte fastlandsforbindelsen Rogfast, er kostnadene kuttet med 300 millioner kroner fordi de ser at det trengs ikke så mange ventilasjonssjakter som det var lagt opp til.

– Når elbil-andelen har økt så mye som den har gjort de siste årene, så klarer vi oss uten fire av seks ventilasjonssjakter, sier prosjektleder for Rogfast Tor Geir Espedal.

Med en planlagt dybde på 392 m under havoverflaten vil Rogfast bli verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel.

Det sparer Rogfast for 300 millioner kroner. Kanskje ikke så mye når hele veiprosjektet kommer til å koste 24,8 milliarder kroner.

– 300 millioner kroner er mye penger. Selv om det ikke ser så mye ut i forhold til hele prosjektet, så er det et pluss å spare så mye, sier Espedal.

– Blir det lavere bompenger på grunn av dette?

– Nei, besparelsen er allerede lagt inn i prosjektet i fjor sommer.

Tor Geir Espedal

Prosjektleder i Rogfast Tor Geir Espedal.

Foto: Undi Torstensen, Statens Vegvesen

Koster fortsatt mye til tross for kutt

I fjor så Statens vegvesen på hvor de kunne kutte i prosjektet. Da den første salven ble sprengt 4. januar 2018 var prisen for Rogfast 16,8 milliarder kroner. Men i 2019 ble arbeidet stanset fordi samferdselsdepartementet så at prisen ville bli høyere, trolig 6 milliarder kroner mer.

Dermed måtte det finregning til og se hvor det kunne kuttes. Statens vegvesen fant kutt til 1,7 milliarder kroner. Likevel er prisen nå oppe i 24,8 milliarder kroner. Regjeringen gikk god for det i oktober i fjor.

Første salve i Rogfast-prosjektet ble tatt allerede i januar 2018.

Allerede i januar 2018 smalt den første salven i Rogfast-prosjektet.

Foto: Øyvind Ellingsen / Statens Vegvesen

– Det er et kostbart prosjekt, men det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og det binder Stavanger-regionen sammen med Haugalandet. Det får betydning for hele regionen, sier Hareide.

Knut Arild Hareide

Samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Foto: Terje Pedersen

Rogfast skal bli Norges lengste undersjøiske tunnel og erstatte ferjesambandet over Boknafjorden på E39. Tunnelen blir på 27 km og skal stå ferdig i 2031. Tunnelen skal også gjøre Kvitsøy landfast, og der skal det bygges to stort ventilasjonssjakter.

– De skal vi beholde i en forenklet utgave. De trengs for å lufte tunnelen og for brannsikkerheten, sier Espedal.

Langt mindre eksos i tunnelen

Norconsult har på ny regnet på hvor mye eksos eller nitrogendioksid det vil være i tunnelen i 2031.

Statens vegvesen sin elbil og skilt til Rogfast

Statens vegvesen har i likhet med mange andre kjøpt inn elbiler. Bilene slipper ikke ut eksos, og gir billigere tunneler.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Sammenlignet med beregningene vi gjorde i 2014, så ser vi en reduksjon for lette kjøretøy på 60 prosent. For tunge kjøretøy er tallet 88 prosent, sier seniorrådgiver Erik Eika.

Det er disse nye tallene som gjør at det spares 300 millioner kroner på færre ventilasjonssjakter. Den økte andelen med elbiler får trolig også konsekvenser for andre veiprosjekt.

– Når stadig flere kjøper elbiler, så vil det ha positiv betydning for tunneler og ulike anlegg innenfor samferdselssektoren, sier Hareide.