– Vi ser nå at fordi folk kjøper elbiler og nullutslippsbiler, så får vi bedre luft. Det har betydning for hvor mye ventilasjon det trengs i tunneler, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
I den planlagte fastlandsforbindelsen Rogfast, er kostnadene kuttet med 300 millioner kroner fordi de ser at det trengs ikke så mange ventilasjonssjakter som det var lagt opp til.
– Når elbil-andelen har økt så mye som den har gjort de siste årene, så klarer vi oss uten fire av seks ventilasjonssjakter, sier prosjektleder for Rogfast Tor Geir Espedal.
Det sparer Rogfast for 300 millioner kroner. Kanskje ikke så mye når hele veiprosjektet kommer til å koste 24,8 milliarder kroner.
– 300 millioner kroner er mye penger. Selv om det ikke ser så mye ut i forhold til hele prosjektet, så er det et pluss å spare så mye, sier Espedal.
– Blir det lavere bompenger på grunn av dette?
– Nei, besparelsen er allerede lagt inn i prosjektet i fjor sommer.
Koster fortsatt mye til tross for kutt
I fjor så Statens vegvesen på hvor de kunne kutte i prosjektet. Da den første salven ble sprengt 4. januar 2018 var prisen for Rogfast 16,8 milliarder kroner. Men i 2019 ble arbeidet stanset fordi samferdselsdepartementet så at prisen ville bli høyere,
Dermed måtte det finregning til og se hvor det kunne kuttes. Statens vegvesen fant kutt til 1,7 milliarder kroner. Likevel er prisen nå oppe i 24,8 milliarder kroner.
– Det er et kostbart prosjekt, men det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og det binder Stavanger-regionen sammen med Haugalandet. Det får betydning for hele regionen, sier Hareide.
Rogfast skal bli Norges lengste undersjøiske tunnel og erstatte ferjesambandet over Boknafjorden på E39. Tunnelen blir på 27 km og skal stå ferdig i 2031. Tunnelen skal også gjøre Kvitsøy landfast, og der skal det bygges to stort ventilasjonssjakter.
– De skal vi beholde i en forenklet utgave. De trengs for å lufte tunnelen og for brannsikkerheten, sier Espedal.
Langt mindre eksos i tunnelen
Norconsult har på ny regnet på hvor mye eksos eller nitrogendioksid det vil være i tunnelen i 2031.
– Sammenlignet med beregningene vi gjorde i 2014, så ser vi en reduksjon for lette kjøretøy på 60 prosent. For tunge kjøretøy er tallet 88 prosent, sier seniorrådgiver Erik Eika.
Det er disse nye tallene som gjør at det spares 300 millioner kroner på færre ventilasjonssjakter. Den økte andelen med elbiler får trolig også konsekvenser for andre veiprosjekt.
– Når stadig flere kjøper elbiler, så vil det ha positiv betydning for tunneler og ulike anlegg innenfor samferdselssektoren, sier Hareide.