Hopp til innhold

Fant søppelberg på 24 tonn i kloakken

Nylig måtte ansatte i IVAR IKS fjerne en svær søppelklump bestående av tangatruser, kondomer og våtservietter, som folk har kastet i do.

Søppelberget som ble funnet opphopet i kloakken under Bjergsted i sommer.

Søppelberget som ble funnet i kloakken under Bjergsted i Stavanger i sommer.

Foto: IVAR IKS

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

I kloakktunnelen på Bjergsted i Stavanger ble det nylig funnet en stor søppelklump.

En klump som var så stor at den heller kan klassifiseres som et berg.

Flere titalls meter lang og en anslått vekt på 24 tonn.

Det var våtservietter og engangskluter sammen med annet avfall som tamponger, kondomer og truser.

Alt kastet i toalettet.

Berget måtte plukkes fra hverandre av de ansatte som drifter kloakktunnelen. For hånd.

Avfall som ble funnet i kloakken i Bjergsted

Det har blitt funnet mye rart i kloakkanleggene. Her er et utvalg.

Foto: IVAR IKS

Når en stor avfallsklump rives opp i mindre biter, flyter bitene til slutt med vannet og ender i renseanlegget.

Våtservietter og kluter oftest i do

Analyser og stikkprøver gjort av Handelens Miljøfond viser at det er sanitærprodukter som engangskluter og våtservietter som utgjør den største andelen av søppelet som kastes i do.

I analysen er totalt seks renseanlegg fra Rogaland, Viken, Vestland og Oslo undersøkt.

På topp ti-lista over søppelet som havner i feil bøtte, i dette tilfellet doskålen, er også snus, bind, tamponger og kondomer.

Dette havnet i seks renseanlegg i Rogaland, Oslo, Vestland og Viken

Plass

Avfall som kastes i do

Prosentandel

1

Deler av engangskluter, våtservietter og ande fiberkluter (kan inneholde mye plast).

49,0 %

2

Plastfolie

8,9 %

3

Snusposer (inneholder plast).

7,7 %

4

Bind og tamponger (inneholder mye plast)

5,4 %

5

Sneiper (kan inneholde plast og tungmetaller)

5,0 %

6

Hele engangskluter, våtservietter og andre fiberkluter (mange inneholder mye plast)

4,3 %

7

Plastbiter

4,0 %

8

Gummi/skosåler

2,6 %

9

Emballasje for bind og tamponger

2,1 %

10

Kondomer

1,8 %

Kilde: holdnorgerent.no

Mye annet har også funnet veien til kloakktunnelene. Sammen med mengdene av våtservietter var også en tennisball, en tannbørste og en truse.

Fra toalettet til havet

– Å se, her ligger en mobiltelefon! Jeg vet ikke om den er ekte eller en leketelefon, men det er i hvert fall avfall, sier Patrick Fiskå.

Han er på en pumpestasjon i Stavanger og rører med en lang stokk i en haug med avfall i det som kalles for «kloakk-sumpen».

Patrick Fiskå

Patrick Fiskå.

Foto: Hanne Høyland / NRK

«Kloakk-sumpen» er en sjakt hvor avfall som ikke hører hjemme i pumpene, havner.

Fiskå jobber med drift av pumpestasjonene i Stavanger. Han har sett mye rart havne i anlegget. Alt har funnet veien dit via toalettet.

– Det er funnet hele dongeribukser og planker. Det skulle du ikke tro kunne finne veien hit, sier han.

I mengden er det likevel mest engangskluter og våtservietter.

Våtservietter og engangskluter løses nemlig ikke opp i vann, og konsekvensene av å kaste det i toalettet kan bli store.

– Det havner i rørene og pumpene, og fører igjen til fortetning og havari. Konsekvensen er at det vil havne i sjøen og på strendene. Det vil være skadelig for sjø- og dyreliv, sier Fiskå.

Våtservietter og engangskluter i en avløpspumpe på Gausel

Våtservietter og engangskluter tetter en avløpspumpe på Gausel i Stavanger.

Foto: Stavanger kommune

Og det er ikke bare sjø og dyr det kan gå utover.

– Blir det fortetning, må vi enten stoppe pumpene og dra alt ut, eller erstatte pumpene. Det er dyrt for innbyggerne, sier Fiskå.

– Det forsvinner ikke

Vann-, avløps- og renovasjonssjef i Stavanger kommune, Jarle Furre, titter ned i «sumpen».

– Det ser ikke bra ut. Her er det mye som ikke skal være her, sier Furre.

Han er bekymret toalettet blir brukt som søppelbøtte litt for ofte.

Patrick Fiskå og Jarle Furre

Patrick Fiskå viser vann-, avløps- og renovasjonssjef i Stavanger kommune, Jarle Furre, avfallet som havner i «kloakk-sumpen».

Foto: Hanne Høyland / NRK

Furre mistenker at det kan være flere grunner til at folk kaster ting i do.

– Kanskje det er uvitenhet eller kanskje den letteste måten å bli kvitt det på. Men det forsvinner ikke, det blir et problem for miljøet og det koster penger, sier Furre.

– Nå må vi skjerpe oss! Kun tre ting skal i do!

Det ene er toalettpapir.

De andre to tingene kan en tenke seg til selv.