Eline Øidvin fra Tau i Rogaland er sterkt svaksynt og har vansker med å finne fram, men det har ikke satt noen stopper for henne.
I år reiste hun til New York med planer om å løpe maraton, men New York Marathon ble avlyst på grunn av skadene etter stormen «Sandy».
- LES OGSÅ: Hjelmeset får ikkje springe maraton
- LES OGSÅ: Norske løpere bytter ut maraton med hjelpearbeid
– Kjenner den hvite stripen i veien gjennom skoene
– Jeg ser på det venstre øyet. Jeg har sånn tunellsyn, så jeg ser det som er rett fram. Jeg har rundt ti prosent syn. Den nærmeste meteren ser jeg ganske klart, sier Eline til NRK.
Hun kan løpe aleine der hun er veldig godt kjent. For eksempel hjemme på Tau.
– Der har jeg to runder hvor jeg vet hvor alle kantene er. Jeg kan dessuten kjenne den hvite stripen i veien gjennom skoene, forteller hun.
Trenger en eller flere ledsagere
Hun var allerede i New York da beslutningen ble tatt av byens borgermester. New York Times sin journalist Andrew Lehren var med på Oidvins løpslag, og skrev senere om turen. Han foreslo at gjengen skulle dra til et annet maraton i stedet.
Dermed løp Eline Øidvin the Delaware and Lehigh Heritage Marathon i Northampton i stedet, sammen med John Parry, Andreas Rag og Andrew Lehren.
Nå håper hun på å få muligheten til å løpe New York Marathon i 2013.
– For at dette skal være mulig for meg er jeg avhengig av en ledsager som kan bistå med trening i det daglige som ledsager og treningsvenn. Jeg ønsker svært gjerne å komme i kontakt med noen som kan ha lyst til dette, sier hun til NRK.
– Prater hele veien
Gjennom nettstedet treningkompis.no traff hun sin nåværende ledsager Andreas Rag.
– Vi prater hele veien. Der det er striper langs veien, veikanten, der klarer Eline seg på egen hånd. Da legger jeg meg bare bak, så styrer hun det selv. Andre steder snakkes vi, og det går veldig fint, forteller Rag.
På nettstedet kunne funksjonshemmede melde seg, og det gjorde også ledsagere. Treningskompis.no eksisterer ikke lenger. Det skaper problemer for Eline.
– Det er stadig behov for ledsagere. Både for meg, andre synshemmede og andre funksjonshemmede. Det er alltid greit å ha flere ledsagere du kan spørre. Så hvis det er noen som har lyst til å melde seg som ledsager, er det kjempepositivt. Da er de hjertelig velkommen til det, sier Eline.