Viste sin tykke kropp uten klær – nå lurer folk på hvor hun handler

Unge kvinner kontakter kroppsaktivist Marte Nyman for klestips fordi de ikke finner moteklær som passer. Klesforsker mener bransjen bevisst unngår å tilrettelegge for tykke kropper.

Marte Nyman og Politiken

Marte Nyman mener flere klesbutikker burde ta inn store størrelser.

Foto: Hanne Høyland / NRK / Politiken

Det har strømmet på med tilbakemeldinger etter at Marte Nyman fortalte historien sin om hvordan hun havnet naken på forsiden til Danmarks største avis Politiken.

Og det er en ting hun har bitt seg merke i.

– De aller fleste jentene som har kontaktet meg, lurer på hvor jeg får tak i klær. De er på jakt etter moteriktige klær, som gjør at de ikke føler seg utenfor. Når du kommer litt over normkroppen, er det veldig vanskelig å finne det. Og det er veldig synd, sier hun.

Savner moteklær for store kropper

En av flere tilbakemeldinger Nyman har fått.

Foto: skjermdump

At også tykke kvinner skal få tilgang på moteklær i butikk er en fanesak for kroppsaktivisten.

Mye må handles på nett, men Nyman gjør det kun fordi det ikke finnes andre alternativer. Hun vil helst kunne se og prøve klærne før hun kjøper de.

H&M kutter H&M+ i butikk

H&M er en av få butikker som har store nok klær til Nyman, men flere H&M+-avdelinger har blitt til en i Oslo, og nå skal de legge ned den også, opplyser H&M til NRK. H&M+ blir kun tilgjengelig på nett.

– Etterspørsel og salg avgjør hvilke kanaler vi tilbyr de ulike konseptene våre, og vi ser at salget av H&M+ er bedre på nett enn i våre fysiske butikker, forklarer kommunikasjonssjef Kristin Fjeld i H&M.

Kristin Fjeld

Kommunikasjonssjef Kristin Fjeld i H&M.

Foto: Espen Øyen / NRK

Motebutikken skal også endre størrelsesguiden sin. Dette betyr at mange plagg som tidligere har vært tilgjengelig i 34-42, nå vil være tilgjengelig opp til 54 på nett, og opp til 48 i butikk.

– Det overrasker meg ikke, men det er fryktelig synd, sier Nyman.

Butikkjeden sier de har stor forståelse for at H&M+ kunder vil savne å prøve klærne fra dette konseptet i butikk.

– Vi tar til oss tilbakemeldingene vi får rundt dette, sier Fjeld.

Gjemmer bort Plus size-avdelingene

– Plus size avdelingen er ofte gjemt bort i et hjørne, som om de ikke ønsker at vi er der, sier Nyman oppgitt.

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp fra SIFO/Oslo Met mener Nyman kan ha rett i det.

– Det er ikke sikkert butikkene ønsker store mennesker inn i butikken, fordi de ønsker at de med foretrukne kropper skal være hovedkunden, sier hun.

Ingun Grimstad Klepp

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp.

Foto: Pressefoto

Klepp beskriver markedet for klær som pussig, fordi de utelater en så stor gruppe mennesker, og prioriterer estetikk framfor passform. Bransjen er styrt av markedsføring og idealnormer, mener hun.

SIFO har tidligere gjort en studie som viser at store klær oftere er merket med feil størrelse. Dette gjør muligheten for å prøve i butikk desto viktigere.

En annen studie, som overrasket forskningsmiljøet, handlet om modeller i markedsføring, forteller Kamilla Knutsen Steinnes ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO/OsloMet.

Kamilla Knutsen Steinnes

Kamilla Knutsen Steinnes, fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.

Foto: Sonja Balci / OsloMet

– Markedsføring dyrker fortsatt en snever kroppstype. Idealet er slank, etnisk hvit og ofte retusjert. En skulle kanskje tro at moderne markedsføring hadde blitt mer inkluderende, sier Steinnes.

Sammensatt problem

Gisle Mariani Mardal er leder for innovasjon i næringsklyngen Norwegian Fashion Hub og kjenner motebransjen godt. Han mener det ikke finnes bare ett svar på problematikken.

Men én forklaring er at klesproduksjonen er veldig standardisert.

Gisle Mariani Mardal

Gisle Mariani Mardal er leder for innovasjon i Norwegian fashion hub.

Foto: Esben Johansen

– Det er et problem for mange. Det lages stort sett klær som passer få. Har du hørt frasen «One size fits none»?, spør han.

Ifølge Mardal er store klær koster mer å produsere, fordi det krever mer tekstil.
Og at Plus size er en nisje.

– Når plagg er standardisert, blir ikke ulikheter i kroppstype tatt høyde for, forklarer Mardal.