Slik havnet norske Marte naken på forsiden av Danmarks største avis

Avisoverskriftene på tabloidavisene snakker til Marte. Alltid.

Hver gang det handler om slanking og helse. Det er ganske plagsomt. Det er umulig å gå i fred forbi avisstativene i kassen. «For høyt kolesterol?», «Slik unngår du hjerteinfarkt», «Hvordan bli kvitt magefettet!» «Drømmekroppen på seks uker». Enda bedre er det om forsiden er illustrert med konturene av en tykk kropp med et rødt hjerte og masse lyn i.

Den dårlige samvittigheten kommer alltid snikende, en mørk sky som blir med hjem.

Den personen er på en måte alltid Marte. Det er alltid en illustrasjon av henne, myntet på henne.

Det er alltid personlig.

Hun tar seg alltid nær av det.

– Du får ikke til å lytte til din egen kropp, eller ha et forhold til egen helsetilstand. Alt forteller meg at «nå er du fem minutter unna å få et hjerteinfarkt. Å fy skam deg, for det er din egen feil», sier Marte som har vokst opp med et komplisert forhold til egen kropp.

Med en forestilling om at alt hun er, er så skrekkelig feil. Hun er feil type menneske og har feil type kropp. Hun blir hele tiden påmint at hun er en midlertidig versjon av seg selv. Dette er ikke den hun egentlig skal være. Hun har et potensial i seg til å bli tynn.

Slik var hverdagen hennes i altfor mange år. Derfor prøvde Marte hele veien å gjøre seg selv mindre. Hun gikk på slankekur etter slankekur, prøvde å spise mindre og fulgte alle råd om vektnedgang. De fungerte aldri på lang sikt, og nederlagene var mange og vonde.

– Folk er veldig opptatt av å fortelle meg om alt som er galt med å være stor, og at det er usunt å være tykk. Som om jeg ikke visste det fra før, sier Marte og hever øyenbrynene.

Hun har heller ikke følt at hun kan ta plass, hverken fysisk eller sosialt. Derfor har hun alltid prøvd å gjøre seg selv mindre på alle mulige måter. Være litt stille, ydmyk og ha en «unnskyld-at-jeg-er-her»-holdning.

– Det har jeg følt veldig på. Og det er noe jeg har jobba med og fortsatt jobber for å bli kvitt, sier hun.

Snuoperasjonen

Men på ett tidspunkt skjer det noe.

– Du ser så godt ut. Har du tatt av? er spørsmålet Marte får da hun kom hjem på ferie til Stavanger fra studiene i Oslo for noen år siden.

Det er noe spesielt med henne denne dagen. Men hun har ikke gått ned i vekt. Hun har en glød over seg. Huden og håret skinner, ryggen er rett. Inni seg kjenner hun på et lite knis og tenker: «Nei, jeg har jo faktisk lagt på meg litt.»

Men noe har skjedd. Hennes syn på seg selv er endret. Og tydeligvis synes det.

For Marte har oppdaga et spennende nettverk på internett. Hun ser for første gang mennesker som bedriver kroppsaktivisme på Instagram. Hun dykker ned i emneknagger som #effyourbeautystandards #bodyactivist #fatbodiesaregoodbodies #kroppertopp på Instagram.

«Oi shit, går dette an?» er det første som farer gjennom hodet hennes.

Det finnes mennesker der ute som ser på det å leve med en tykk kropp som en helt vanlig ting. Som en ting man ikke trenger å skamme seg over. De tar opp plass, de bruker stemmene sine.

De gjør ting som Marte trodde hun ikke kunne gjøre.

Siden har hun gått gjennom en lang prosess. Hun har brukt mye tid på å se og orientere seg, men tanken om å gjøre noe eget var begynt å spire.

Påvirkeren

Stavanger, høsten 2019.

Fargegaten, eller Øvre Holmegate som den egentlig heter, viser seg fra sin beste side. Midt i folkemengden av lørdagsshoppere og turister står Marte i en påskegul genser og stramme jeans. Antrekket er ungdommelig og kler henne godt, og hun poserer foran kamera.

Hun beveger hodet i ulike vinkler, slik vi er vant med å se at modellene gjør det.

I dag møter vi kroppsaktivisten Marte, som har lært seg å ta plass, uten å unnskylde seg. Dagens bilder skal brukes på hennes Instagramkonto @theonlymarte – der hun deler sitt kroppsaktivistiske budskap. I bioen hennes står det:«Weight is not an indication of health, and health is not an indication of value» #sorrynotsorry.

Da hun begynte med kroppsaktivisme, var tankene mange.

Kan jeg gjøre dette? Kan jeg være sånn? Kan jeg ta plass på denne måten? Har jeg lov til å like meg selv på denne måten? Er det greit?

– Så har jeg veldig gradvis klart å ta mer plass, sier hun.

Hun har reflektert mye over hvorfor hun gjør dette. Hva hun vil med det.

– Dette er en ting jeg gjør for meg selv. Noe som har gjort meg veldig godt, understreker hun.

Antrekksbildene er for å inspirere andre tykke kvinner, gi motetips som passer til en kropp som hennes.

For en på Martes størrelse er det ikke bare å valse inn i hvilken som helst butikk. Det er vanskelig å finne klær og moteinspirasjon for tykke kropper når man aldri ser noen som ligner en selv i motebildet.

Bak kameraet står Nymans venninne Sigrid Greén. Hun gir henne små instrukser mens hun smiler fra øre til øre. Dette er en jobb hun elsker, og hun er utrolig stolt over venninnen sin.

– Det er jo en drøm. Hun er så vakker. Det blir bare bra bilder. Jeg elsker det, og vi har vel holdt på nå i noen år, sier hun opprømt.

Greén er ikke overrasket over at venninnen har valgt å bli kroppsaktivist.

– Det er så naturlig for henne. Hun bare kjører på og vet hva hun står for. Jeg blir så imponert. Jeg blir sterkere av at hun tar denne kampen. Og jeg er ikke tykk engang. Det er så viktig. Å, det er så kult å fotografere deg, sier hun, og ser venninnen respondere med et smil.

«Fat people problems»

Instagrammen til Nyman er full av bilder med og uten klær. For å holde seg innenfor lovverket får brystene en liten sensur, gjerne i form av en diamant, ett kryss eller bare en klassisk sladding. Av og til deler hun det hun selv kaller «fat people problems». En story på Instagram kan handle om hvordan det er å ta fly når flysetet ikke har stort nok belte:

Marte vet at å kontakte flyvertinnen for å få belteforlenger er noe mange gjerne opplever som flaut og nedverdigende.

– Men når en kan se at andre har det på samme måte, blir det kanskje lettere å akseptere seg selv som den man er, sier hun.

Ordet tykk flyter like lett ut av munnen hennes som et hvilket som helst annet. Det er fordi hun synes tykk er det ordet som passer best til beskrivelsen av sin egen kropp. Hun synes folk generelt er fæle til å bruke forskjønnende synonymer som kraftig, formfull og rund.

– Alle de ordene handler om å fjerne seg fra ordet tykk. Fordi det blir sett på som noe negativt, men det er bare en måte å se ut på. Det handler om å ta tilbake det jeg har jobbet så hardt med å fjerne i så mange år. Å eie det, på et vis.

Kroppsaktivismen hennes ble lagt merke til av et dansk filmproduksjonsselskap som ville lage en dokumentarfilm om tematikken. De spurte om å få møte henne, og plutselig var hun del av det som skulle bli den kroppsaktivistiske filmen «Fat Front». Og slagordet «No more shame».

Dokumentarfilmen handler om de fire skandinaviske kvinnene Marte, Helene, Wilde og Pauline, som alle er kroppsaktivister, og tykke. Kvinnene nekter å føle skam over å være tykke og er en del av bevegelsen som kjemper for å endre kropp- og skjønnhetsidealer.

Den første nakenscenen

Hvaler, sommeren 2018.

En norsk filmfotograf, den ene filmregissøren og Marte har reist til Hvaler for å bade. Naken.

De har funnet et lite svaberg hvor de kan være i fred. Marte lar klærne falle mens hun kjenner på hvor skummelt det er at det er folk like ved. Men dette har hun bestemt seg for. At hvis hun noen gang får muligheten til å gjøre en nakenscene, så har hun veldig lyst – som en bucketlist-greie.

Idet klærne møter bakken er hun plutselig fri for alle destruktive tanker. Det kjennes som det mest naturlige i verden.

– Jeg har aldri vokst så mye på fem minutter i hele mitt liv. Det var skikkelig deilig. Du gir faen på et helt nytt nivå, forteller hun i dag.

Med nakenheten vil hun vise hvor allsidig og vakker kroppen kan være.

– Nakenhet er ofte seksualisert i vårt samfunn. Å kunne vise en naken kropp som ikke er seksualisert, bare for å vise den, er på en måte noe nytt og litt kult.

Da nakenscenen var over, hadde hun lovet seg selv å tenke gjennom om dette var noe for henne.

Og det ble en gang nummer to. Denne gangen hjemme på hennes eget rom.

Fotografen som tar kampen

– Tykke mennesker blir diskriminert, og det vil jeg fortelle om, for jeg tror ikke alle vet at det er sånn, sier fotograf og journalist Marie Hald.

Marte og Marie ble kjent gjennom arbeidet til dokumentarfilmen «Fat front» og bildeserien «I am fat».

Marie oppdaget det kroppsaktivistiske miljøet da hun gjorde en portrettserie av sine venninner, som alle slet med å akseptere sin egen kropp. Da hun oppdaget fett-aktivistene, måtte hun bare gjøre en serie på dem.

– Alle ønsker å se så like ut, og da er det utrolig viktig at vi får ut representasjon av forskjellige kropper. Hvis min stemme som fotograf kan endre noe, så vil jeg bruke den på nettopp det. Jeg prøver å vise alle disse forskjellige kroppen til verden.

Gjennom arbeidet møter hun kvinner fra Skandinavia. De forteller henne historier om hvordan det er å leve i en tykk kropp.

– De opplever fryktelige ting. De blir ropt etter på gaten, de tør ikke å spise i offentligheten. De møter negative holdninger i helsevesenet, forteller fotografen.

Marie mener de tykke er en av minoritetene som enda ikke helt ordentlig har hatt sin revolusjon. Hun sammenlikner det med homokampen og afroamerikaneres kamp.

– Er du tykk, tillater samfunnet å gi deg en masse piss.

Hun fotograferer mange av kvinnene helt uten klær. Noen har også klær på.

– Kroppen har blitt deres våpen i denne aktivismen. Dette her med «Se min tykke kropp».

Naken i Danmarks største avis

Oslo, 16. mai 2019.

Det første møtet mellom kroppsaktivisten og fotografen er også den andre gangen Marte poserer naken. Denne dagen tar de nakenbilder på soverommet til Marte i leiligheten hennes i Oslo. Det er planlagt, og siden Marte allerede har erfaring med nakenfotografering fra filmingen på Hvaler, kjenner hun at mange hindre allerede er overvunnet.

Fotograf Marie arbeider stødig og trygt. Hun er varsom og støttende. Et tillitsbånd oppstår mellom kvinnene.

En liten stemme i Martes hode spør: Hvordan skal dette bli?

Men de oppløftende oppmuntringene som kommer fra Marie øker mestringsfølelsen og selvtilliten nok en gang.

– Jeg har ikke så store kvaler med å kle av meg. Men det er veldig rart å ikke ha noen kontroll over hvordan resultatet blir, særlig når du er uten klær, sier Marte når hun tenker over det som skjedde.

Lite vet de om at de har tatt bildet som senere havner på forsiden av Danmarks største avis Politiken.

Det startet med at den danske avisa skulle gjøre en større reportasje om Marte og de andre kvinnene i Maries fotoserie, inkludert damene fra «Fat front». Det hele føltes uproblematisk, siden de var så mange kvinner om samme sak.

Men så ble plutselig Marte foreslått som hovedoppslaget. Avstanden til Danmark var akkurat passe fjern nok. Noe som gjorde at hun våget å si ja.

– Men nå gjør du jo det samme i Norge?

– Ja. Dette er kanskje hakket mer skummelt for meg, men jeg har vært gjennom det en gang og to. Og da er det ikke så galt å gjøre det igjen.

På front

Fredag 20. september 2019.

Denne dagen snakker ikke avisforsidene til Marte på en nedlatende måte. De minner henne ikke om at hun er for tykk eller at hun burde slanke seg. De viser en ung kvinne på 31 år som bare er seg selv.

En liten knute gir slipp i brystet, og en deilig følelse av glede sprer seg i kroppen. Endelig får hun lov til å ta plass på en positiv måte, selv om hun er tykk. Det er det ikke mange tykke mennesker som får, mener Marte.

– Å få lov til å ta så mye plass og være avbildet på en fin måte. Være seg selv uten forbehold i en positiv kontekst. Det veier ganske tungt, sier Marte.

Hun tror det er en følelse mange tynnere mennesker tar for gitt.

– Livet mitt har vært veldig definert av at jeg har en tykk kropp. Da er det veldig godt at den bekymringen kan slippe, sier Marte.

– Her er jeg, ta meg som jeg er.