– Det er helt enormt. Vi har fått en pågang som aldri før. Vi har 150 på beredskapslista vår som deltar fortløpende, søndag som mandag. Og rundt 700 frivillige, sier leder av Stavanger Røde Kors, John Sjursø.
Siden krigen i Ukraina startet den 24. februar, er det mer enn 5131 personer som har meldt seg som frivillige i Røde Kors over hele Norge.
Disse kan høre til en rekke ulike aktiviteter for ulike grupper, men det er grunn til å tro at de fleste har meldt seg som frivillige for å bidra til hjelp for flyktninger, ifølge organisasjonen.
– Der vil alltid være et behov for frivillige, så vi takker alltid ja til flere, sier Bjørn Harald Lye, som selv har vært aktiv i mange år.
Noe litt annet i hverdagen
Røde Kors har rundt 1200 frivillige som bidrar ved 40 ulike mottak og akuttovernattingssteder over hele landet.
Fredag reiste noen av dem på båttur til Lysefjorden med 180 ukrainske flyktninger fra mottaket i Stavanger sentrum.
– Dette er første gangen vi klarer å samle nesten alle sammen (fra mottaket, red.anm.) til én felles ting, for det har vi ikke hatt lokaler til hittil, sier frivillige Hroar Pettersen.
Han sier han ofte ser triste ansikter hos både frivillige og flyktninger når de er på mottaket og ser nyheter, men at han på denne turen ser mer normale smil.
– Så er det jo en hjelp for oss. Man blir jo maktesløse av å sitte og se på TV om dagen. Det å klare å få til en slik liten ting – det betyr ikke så veldig mye, men det gjør godt. Også for oss, sier Pettersen.
- Les også: Slik er livet på dugnadsmottaket
Må holde engasjementet oppe
Også hos Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) har de merket et stort engasjement siden krigen startet.
Seniorrådgiver for beredskap, May Britt Buhaug, sier de ikke har tall på nye frivillige, men at de merker en økt pågang.
– Med en gang folk kan gjøre noe aktivt, så mobiliserer de. Det er mange som ønsker å bidra, og alle forespørslene fra ulike kommuner viser tydelig at det er et stort behov for frivillige, sier hun.
Sjursø sier seg veldig fornøyd med båtturen på Lysefjorden, men understreker at de frivillige og særlig organisasjonene er nødt til å holde engasjementet ved like – selv når krigen og flyktningsituasjonen vedvarer.
– Den første beruselsen når folk kommer hit, er ofte høyt oppe, og så kan det bli litt labert etter hvert. Da blir vi nødt til å være der og stille opp som medmennesker, sier han.