Egentlig var det radioprogrammet Utakt vi kom for å snakke om, men det er lett å bli vippet av pinnen når vi får høre at de to intervjuobjektene har tilbragt dagen med å sjekke hvem som er raskest i insektverdenen.
Humla og sommerfuglen var ett lag, det andre var to snegler. En svart og en stripete. Den svarte tapte.
- SE VIDEO:
- Egentlig skulle vi hatt med en bie også, men den ble sittende fast i syltetøyet og kunne ikke brukes.
Skjønner? Ikke? Da er du ikke en av lytterne til morgensendingen fra NRK Rogaland. Et av programlederparene der heter Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland.
I tillegg til å snakke om trafikk og musikk tar de nyhetene på ramme alvor: Når Dagsnytt forteller at partene står langt fra hverandre og at meklingsmannen har lagt frem en skisse, tegner de sporenstreks en skisse i studio, før en av dem går ut døren for å markere den store avstanden. På direkten, vel å merke.
Skjønner fremdeles ikke? Det er ikke så farlig. Vi skjønte ikke så mye selv, heller, men det ble et av de mer morsomme intervjuene vi har gjort.
For å ta det i rekkefølge:
Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland er altså programledere i NRK Rogaland noen morgener med jevne mellomrom. Andre dager er de reporter (Per Øystein) og fotograf (Bjørn Olav).
Ofte sitter de da i samme bil på vei til samme jobb, og sånt blir det morsomme ideer av. Og denne tilsynelatende taktfaste marsjen har resultert i … Utakt.
I fjor sommer gikk de nemlig riks og laget en serie radioprogrammer under tittelen Utakt på P1 på lørdagskveldene.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- Tomt prat og tøff musikk, som de selv sier.
- Ting du har tenkt på, men ikke har tenkt på at du har tenkt på.
Alt du egentlig vet, men…
De to var også å se i Norge Rundt sist høst, fremdeles under de korte og fyndige tittelen ”Ting du har tenkt på, men ikke har tenkt på at du har tenkt på”. En av problemstillingene var ”Hvorfor er det sunt med frisk luft ute og farlig med trekk inne?”.
For å finne ut av det fyrte de opp en løvblåser i NRK-kantina. Svaret kjenner de som så programmet. Undertegnede husker mest en episode med popping av popcorn uten lokk for å se hvor langt de spratt.
- Av og til må vi teste ting. Hvis du heller en liter vann i en kaffetrakter, så blir det jo ikke en liten kaffe. Det vet alle. Og hvem avgjør sammensetningen av biter i Twistposene? Det er jo de samme bitene som alltid blir liggende igjen, sier de to i kor.
De kan ikke ha skremt lytterne og seerne altfor langt vekk, for i sommer blir det en ny runde Utakt i elleve uker, på P1 på lørdager mellom kl. 20 og 22.
Tilbake til insektene. Det handler om dyreveddeløp og blir å se i Sommeråpent.
- Vi fikk en utfordring om å lage noe føljetongaktig. Da begynte vi å snakke om hester som løper om kapp på tv. Andre dyr er jo misunnelige, for hvorfor skal hestene ha monopol på det? Så vi har gått grundig til verks. Bryne Rør har laget et 2,5 meter langt gjennomsiktig plastrør, som er konkurransebanen. Vi har skaffet deltakere og tatt tiden. Vinnersneglen brukte for eksempel tretti minutter, forteller de to, uten å ville røpe mer fra dyreverdenen.
Resten kommer i Sommeråpent. På riksdekkende fjernsyn.
Arkivsprint
De lokale ablegøyene er forbeholdt lytterne i distriktsradioens nedslagsfelt. Etter i lengre tid ha observert en mann som syklet forbi kontoret på enhjulssykkel om morgenen, bestemte de seg for at de måtte slå av en prat med ham, og jakten startet.
På direkten, med engasjerte og hjelpende lyttere på telefon. Det sies at de til slutt fikk tak i den intetanende mannen på ett hjul.
- Vi tror dette er med på å senke terskelen for hva vi kan by på, sier Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland.
En annen terskel som er senket, er tiden det tar å hente plater i arkivet. Det begynte med at en av dem løp og hentet en cd midt under sending, for deretter å spille den for å høre om den passer på P1.
- Så ringte det en politimann og påsto at han kunne løpe fortere. Nå har vi hatt med masse folk som løper, og den siste var skiskytteren Ann Kristin Flatland, forteller programlederne, mens vi begynner å lure på om det ikke finnes grenser for hvor store eller små ideene kan være.
Så vi kan ikke dy oss, og må fortelle om tidssignalet på radio som skal legges ned, og at vi har HOLDT i det. Tidssignalet, altså. Ante vi en liten sitring hos de to? Vi gleder oss til resultatet.
