Frifinnelsen omfatter også straffepåstanden fra aktor, politiadvokat Cecilie Steen, som var på 420 timers samfunnsstraff for kvinnen og ett års fengsel for mannen.
De to er begge bosatt på Nord-Jæren.
– Jeg tenker at dette er en helt rett dom. Politiet har brukt mye ressurser på å bevise at de bodde sammen, og det er en lettelse at de nå blir trodd, sier Ørjan Eskeland, som er advokaten til mannen i denne saken.
Kvinnen ble innvilget overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd og bidragsforskudd på grunnlag av opplysninger om at hun i perioden 2008 til 2015 var alene om omsorgen for barna.
De totale utbetalingene var 1.380.790 kroner.
I forbindelse med utfylling av skjemaer for erkjennelse av farskap, opplyste faren at han ikke bodde sammen med barnas mor.
Politiet spanet og slo til
I vedtakene la NAV til grunn at de to ikke levde sammen.
Politiet fattet imidlertid mistanke om det motsatte. I mai 2015 spanet de for å avklare hvem som var i huset, og hvordan de daglige rutinene foregikk.
19. mai 2015 slo politiet til mot boligen og fant mannen sovende på loftet. Dette medførte at kvinnen og mannen ble pågrepet.
Stavanger tingrett mener imidlertid at kvinnen ikke var klar over at mannen hadde tatt seg inn i huset og sov på loftet da politiet kom. Han var på dette tidspunktet på nytt havnet i en vanskelig livssituasjon og hadde søkt hjelp og tak over hodet.
Barnas mor hadde vært god å ty til flere ganger tidligere, ifølge retten.
– Politiet må vurdere hva de bruker ressurser på, men saken burde aldri kommet til retten, sier forsvarsadvokat, Ørjan Eskeland.
Fikk støtte av NAV-veileder
Ved bevisvurderingen legger retten vekt på vitneforklaringen fra mannens veileder hos NAV som hadde kontakt med ham gjennom hele perioden.
Hennes oppfatning var at mannen bodde alene i egen leilighet. Hun var alltid oppdatert med hensyn til hvor han bodde og boligsituasjonen var tema hele tiden.
Mannens leieforhold er, ifølge retten, bevist ved framlagte leiekontrakter og dokumentasjon av leieforhold og utkastelser, samt leiebetalingene fra NAV. Hans opphold i boligene er bevist ved vitneforklaringer fra fire ulike utleiere.
Rettens vurdering er at forklaringene samlet sett beviser at det var en begrenset kontakt mellom dem.
I dommen heter det at «retten mottok forklaring fra det ene vitnet etter det andre, uten at det ble gitt opplysninger som overbeviste retten om de tiltaltes skyld».
