Ombo-brannen er synlig fra verdensrommet

Satellitten Sentinel-2A har tatt unike bilder av flammene og røyken på øya Ombo i Ryfylke.

Ombo-skogbrann sett fra verdensrommet

Slik ser skogbrannen på øya Ombo ut fra verdensrommet. Søndag tok satellitten Sentinel-2A dette bildet, omkring 750 kilometer fra jorda.

Foto: Copernicus Sentinel data (2018)

Den omfattende skogbrannen på øya Ombo i Ryfylke har pågått siden søndag. Flammene har svidd av omkring 1500 mål skog, og brann- og redningsfolkene har ikke sett noe lignende på mange år.

– Ifølge helikopterpiloten må vi tilbake til 2008 og den store skogbrannen i Froland i Agder for å finne noe å sammenligne Ombo-brannen med, sier brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Rogaland brann og redning.

Nils Erik Haagenrud

Nils-Erik Haagenrud er brannsjef i Rogaland.

Foto: Gunnar Grimstveit / NRK

Nå viser det seg også at Ombo-brannen er synlig fra verdensrommet. Søndag klarte satellitten Sentinel-2A å fotografere både flammene og røyken på øya.

– Det er jo veldig spennende med slike bilder. De gir en helt unik oversikt over en situasjon, og kan erstatte fly- og dronefoto, sier seniorrådgiver Anja Strømme ved Norsk Romsenter.

Satellitten Sentinel-2A befinner seg omkring 750 kilometer fra jorda.

Unike målinger

Sentinel betyr vokter, og tanken er at den skal vokte planeten vår, forklarer Strømme. Også flere andre skogbranner har oppstått de siste dagene, blant annet i Lommedalen, i Trysil, og i Trøndelag. Men ingen av disse er fanget opp.

Satellittene tar bilder av Norge minst hvert femte dag, og det er tilfeldig at bildene fra Ombo ble tatt akkurat da det brant som verst på øya.

– I Lommedalen har vi for eksempel bilder fra lørdagen og mandagen, rett før og etter brannen. Derfor har vi ikke fått fanget den med satellittene, forklarer Strømme.

Anja Strømme

Anja Strømme er seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

Foto: Trude Eng / Norsk Romsenter

Sentinel-2A er en av flere satellitter som går i bane rundt jorda og som kan ta bilder. Satellitten er en del av EU-programmet Copernicus, et miljøovervåkingsprogram Norge har valgt å bli en del av.

– Vanligvis sender man opp forskningssatellitter som er aktive i noen år. I Copernicus-programmet bygger man flere like satellitter, og skyter opp en ny for å erstatte en eldre etter sju til ti år, sier Strømme.

Dermed vil Sentinel-satellittene være i verdensrommet omtrent til evig tid, noe som vil gi unike målinger og data.

I tillegg skal man til enhver tid ha to like satellitter i rommet, og dermed få data dobbelt så ofte.

Ombo-skogbrann synlig fra verdensrommet

Her ser vi røyken som stiger opp fra Ombo, søndag 27. mai. Brannen har svidd av 1500 mål skog.

Foto: Copernicus Sentinel data (2018)

Fanger opp mye data

Den første satellitten i Copernicus-programmet ble sendt opp i 2014. Norge ble med på prosjektet året etter. I dag er det sju Sentinel-satellitter i bane rundt jorda.

Informasjonen som Sentinel-satellittene henter inn, er tilgjengelig for alle og kan brukes til omtrent hva som helst. Seks personer ved Norsk Romsenter er involvert i Copernicus-programmet, i tillegg til flere andre ved ulike forskningssentre, institutter og bedrifter i Norge.