Her skal tenåringer spesialisere seg på roboter

Selvbetjeningskasser på matvarebutikkene, innsjekkingsautomater på flyplassene og førerløse busser.

Roboter tar over flere arbeidsoppgaver som før ble utført av mennesker.

– Automatisering er veldig på fremskritt, og robotisering som spesialisering for både å avlaste og hjelpe til i arbeidssituasjoner er noe som kommer mer og mer.

Det sier Knut Aksel Rydningen, faglærer automasjon ved Godalen videregående skole.

Samtidig som samfunnet er blitt mer automatisert og dermed effektivt, har flere personer måttet omstille seg i arbeidsmarkedet.

Fagarbeidere med høyere utdanning

Om en knapp måned er søknadsfristen for videregående skole. 15-16-åringer skal velge og stake ut sin kurs for arbeidslivet. Et arbeidsliv som ingen helt vet hvordan vil se ut om ti år.

Til høsten kan elever ved Godalen videregående ta automasjon og robotikk – som i tillegg gir studiespesialisering innen realfag i løpet av tre år.

Det nye utdanningsvalget ved Godalen ligner på det Kuben i Oslo tilbyr og er laget for elever som både liker realfag og teknologi.

Denne linja vil gi elevene mulighet til å ta høyere utdanning.

Fagene som Godalen nå tilbyr, overlapper med de ulike ingeniørlinjene. Her skal elever jobbe med realfag gjennom praktiske fag, og målet er at elevene skal kunne ta teknologiske utdannelser på universitet eller høyskole.

– Vi ønsker å få tak i de kloke hodene og spesialisere dem mot ingeniørutdannelse, som er et knepp opp fra er å være fagarbeider, sier Rydningen.

Fast jobb før fagprøve

– Alle de repetitive oppgavene blir tatt bort. Det er ikke sunt for et menneske å sitte og flytte en ting fra her til der i 7,5 timer hver dag. Da kan heller roboten overta og den ansatte bli operatør.

Det sier David Sajnovic. Han er 21 år og lærling hos RobotNorge. Samtidig har han allerede fått fast jobb i bedriften.

– Det er kjempekult å jobbe med roboter. Ingen dag er lik, sier han.

Sajnovic, som kom til Norge fra Kroatia som 12-åring, tok automasjon på videregående.

Interessen for roboter fikk han da han var utplassert på Q-meieriet på Jæren.

– Roboten som satte yoghurt på paller fikk meg til å søke læreplass hos RobotNorge, sier han.

Bedriften på Klepp på Jæren er, som mange andre, stadig på jakt etter folk som kan drifte de ulike robotmaskinene.

Ansatte får nye oppgaver

– Det er et ekstremt behov for kompetanse, både for oss som leverer industrielle robotløsninger og hos kundene som har behov for kompetanse hos seg selv, sier Kenneth Nilsson, daglig leder i RobotNorge.

Han mener det er kjærkomment for næringslivet at det opprettes egne skolelinjer som kan gi bedrifter det de trenger av kompetanse.

– Hva er det en trenger?

– Vi trenger mekanisk forståelse, automasjon og programmeringskompetanse, altså hvordan en får dette til å fungere sammen med det som skjer ute hos kunden, svarer Nilsson.

Ordet robot betyr arbeider eller slave, ifølge Store norske leksikon (ekstern lenke).

Rogaland var tidlig ute med roboter i Norge. Historien om jærske roboter starter på 1950-tallet. Og i dag er roboter en stor del av folks hverdag.

At fremtiden blir mer automatisert, betyr ikke færre arbeidsplasser, ifølge Nilsson. Han mener roboter må driftes av mennesker under hele levetiden, både ved daglig ettersyn og styring, service eller generelt vedlikehold.

– Det er behov for folk. Vi tar ikke arbeidsplasser for vi trenger folk til å utvikle og drifte robotapplikasjoner, sier Nilsson.

Nå starter jobben med å få ta i flere lærlinger.

– I dag er det krevende å få tak i riktig dyktige mennesker, og lærlinger er noe vi jager etter hele tiden. De er veldig viktige for oss og vi lærer av hverandre. De kommer fra skolen og ser nye ting, som vi igjen kan lære av, sier Nilsson.

Trenger 10.000 personer

– Det er stort behov for kompetanse innen automasjon og robotikk, slik bedriften på Klepp erfarer.

Det sier Kristoffer Rørstad, seniorrådgiver ved NIFU og en av forskerne bak NHOs kompetansebarometer.

I snart ti år har forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kartlagt kompetansebehovet til norske bedrifter. Undersøkelsene er gjennomført på oppdag av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

I hele barometerets historie har etterspørselen etter spesielt en type kompetanse vært stor.

– Rundt 45–50 prosent av NHOs medlemsbedrifter har etterspurt kompetanse innenfor teknisk- og ingeniørfag de siste fem årene. Og siste estimerte tallfesting av behov publisert våren 2022, viste en mangel på i underkant av 10.000 personer med disse fagene, sier Rørstad.

Årets kartlegging, basert på undersøkelser som er gjennomført høsten 2022, lanseres 15. februar.

– Da publiserer vi nye tall om tallfesting av blant annet ingeniører og andre kompetanser. Og vi har også med en del om mangelen på lærlinger og kompetansebehov som følge av grønn omstilling, som blir spennende å få presentert, sier Rørstad.