Kollegaene låste inn verdisakene sine da han kom på jobb

Dette er bare noe av det innvandrere rapporterer at de får høre.

Det kommer fram i en fersk undersøkelse Stavanger kommune har gjennomført blant innvandrere mellom 25 og 75 år.

Undersøkelsen viser at nesten to av tre innvandrere i Stavanger har opplevd rasisme eller diskriminering.

– Ikke overrasket

– Dette er ikke overraskende. Jeg ventet nesten samme resultat.

Det sier Umid Fotikh, daglig leder hos dagligvarebutikken Brustadbua mens han tar morgenrunden blant de ansatte på bakeriet.

– Det er fordi jeg har opplevd dette mange ganger selv, og jeg hører mange historier fra familie, venner og kolleger om at de blir diskriminert på jobb, i butikken og forskjellige steder.

På Brustadbua jobber ansatte fra 14 ulike nasjonaliteter.

Flere av disse forteller om rasisme og diskriminering. «Jævla utlending» er ord som går igjen blant de NRK snakker med.

Ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) synes tallene er alvorlige.

– Men jeg tror situasjonen gjelder i andre byer også.

Hun får støtte fra likestillings – og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

– Resultatene er nok ikke enestående for Stavanger, og jeg føler meg sikker på at liknende funn ville ha kommet frem i andre norske byer.

Han viser blant annet til annen forskning og henvendelsene ombudet mottar.

Skjer mest på arbeidsplassen

Flesteparten av de som bekrefter at de har vært utsatt for rasisme og diskriminering i undersøkelsen forteller at de har opplevd det på arbeidsplassen.

Undersøkelsen viser også at 71 prosent mener at de ikke har like muligheter som alle andre til å få arbeid i Stavanger.

Dette er noen eksempler på opplevelser fra dem som deltok:

Regionleder Tone Grindland i NHO Rogaland synes det er leit å lese.

– Jeg synes det er overraskende at det i så stor grad rapporteres om at det skjer i arbeidslivet. Jeg trodde at vi skulle få mer positive tall, fordi vi alltid har bodd sammen med folk som har en annen bakgrunn enn norsk.

Hun synes også det er overraskende fordi det er kompetanse man ser etter når man ansetter.

– Om man heter det ene eller det andre, eller hvilken bakgrunn man har, det er irrelevant når man ser på kompetanse.

Låste garderobeskapene da han kom på jobb

Umid Fotikh, som opprinnelig er flyktning fra Usbekistan, har selv fått erfare rasisme på kroppen på tidligere arbeidsplasser.

Det skjedde spesielt de første årene da han var ny i Norge. Da hadde han flere ekstrajobber.

På en av disse arbeidsplassene ble han mistenkt for å være kriminell. Kollegaene låste inn verdisakene sine i garderobeskapene da han kom på jobb.

– Dette er vondt for meg. Jeg hadde lyst til å slutte den dagen, på første dag.

Fotikh ble likevel på arbeidsplassen for å vise at ikke alle utlendinger nødvendigvis er kriminelle. Etter hvert ble kollegaene godt kjent med hverandre og ble venner.

– Ledelsen på arbeidsplassen er nøkkelen

Fotikh mener det er viktig å jobbe aktivt for å få mangfold på arbeidsplassen.

Som avdelingsleder hos Brustadbua har han bidratt til at bakeriet har fått flere priser for inkludering og mangfold.

– Arbeidsplassene trenger ledere som brenner for mangfold og inkludering. Det innebærer at lederen har forståelse for verdiene og potensialet i mangfoldet.

Nessa Nordtun er utrolig stolt over mangfoldet i Stavanger.

– Det er mye forskning som viser at mangfold er viktig for verdiskapning, vekst og innovasjon. Så det at det er mange som opplever rasisme og diskriminering i vår by er alvorlig, og det må tas tak i.

Hun vil jobbe for at undersøkelsen skal legge grunnlag for tiltak som kan stoppe rasisme og diskriminering.

Ifølge likestillings- og diskrimineringsombud Thon skal arbeidsgivere jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

– For eksempel må en arbeidsgiver vurdere om det finnes risiko for diskriminering i måten man rekrutterer ansatte på, og om noen grupper er mer utsatt for trakassering enn andre, sier han.