Nå kan brannvesenet bruke dette mot voldsmenn

Verktøy til å hjelpe kan bli våpen for å skade. Både brannfolk og ambulansepersonell kan måtte gripe inn overfor voldsmenn de møter på oppdrag.

Økser og brekkjern i brannbil

Vanligvis brukes ulike typer brekkjern og øks til å skaffe brannvesenet adkomst til brennende hus.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

– Utstyret har vi jo, men vi har ikke trening til å håndtere slike situasjoner, sier Kay Hov, hovedtillitsvalgt for de ansatte i Rogaland brann og redning IKS.

Kay Hov

Kay Hov.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Hov og kollegene i brannvesenet, helsevesenet og politiet har øvd intenst den siste tida – både i Rogaland og andre steder i Norge.

Øving på PLIVO (prosedyre ved pågående, livstruende vold) skal være gjort innen 1. juni. Prosedyren innebærer at nødetatene skal jobbe bedre sammen, men også at også brannvesenet og ambulansetjenesten må vurdere å ordne opp før politiet kommer – med mindre skytevåpen er involvert.

Oksygen eller båre som slagvåpen

Brannmenn med øks som jager voldsmenn med kniv kan altså bli virkelighet i framtida. Fram til nå har de måttet bli stående – fordi regelverket hindrer dem i å gripe inn.

Men brann- og ambulansefolk har nå ikke bare anledning, men plikt til, å vurdere om de kan stoppe en pågående, voldelig situasjon – med de verktøy de måtte ha til rådighet.

Hallvard Hadland med båre fra ambulanse

Hallvard Hadland med en båre som er fast inventar i en ambulanse. Den kan han måtte ta i bruk for å sette en voldsmann ut av spill.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Brekkjern, øks, bårer eller oksygenflasker kan redde liv – men også brukes til å uskadeliggjøre en person med skumle hensikter.

– Politiet går tre år på skole

Hovedtillitsvalgt Hov er bekymra.

– Det er en grunn til at politiet går tre år på skole og trener årlig, mange timer, på dette, sier han.

Om ikke han vil avskaffe prosedyren helt, er han i alle fall svært opptatt av at en må høste flest mulig erfaringer med den nye måten å jobbe på.

– I ettertid må vi evaluere: Er dette godt nok? Må vi ha mer trening, skal vi ha denne rollen, og hvordan skal vi utføre den?, spør Hov.

Eivind Rake

Eivind Rake.

Foto: Mari Friestad / NRK
Henry Ove Berg

Henry Ove Berg.

Foto: Gunnar Morsund/NRK

Oppfordrer ledelsen til å sette av nok tid

Eivind Rake har vært brannsjef, men tatt doktorgrad, og jobber nå med risikostyring og samfunnssikkerhet på Universitetet i Stavanger.

Brannfolk NRK har snakka med, især på mindre steder, er bekymra for at øving på den nye prosedyren nedprioriteres blant mengden gjøremål. Rake peker på at tilstrekkelig øving er et ledelsesansvar, men mener ikke at det er umulig å oppnå hensikten med PLIVO.

– En kan komme ganske langt på noen dager, og jevnlige øvinger er en måte å møte utfordringene på, tror han.

Brannsjef i Rogaland brann og og redning, Henry Ove Berg, synes etatene til nå har gjort gode forberedelser.

– Men det er ikke nok. Nå må vi sette oss ned med instruktører og tillitsvalgte, og se hvordan arbeidet kan utvikles, sier han, som har forståelse for at brannfolk på mindre steder er mer bekymra.

– Der det ikke er like mye politi som i byene, vil brannfolk oftere komme i slike situasjoner, sier han.

Å få nødetatene til å jobbe bedre sammen var én av mange lærdommer etter tragedien 22. juli. Nå er det utarbeidet en felles instruks for hvordan nødetatene bedre skal samarbeide, og de har også fått friere tøyler når de skal stoppe en gjerningsmann. De siste månedene har etatene øvd intenst, og NRK har fått være med.