Mer fysisk aktivitet ga en gruppe jenter dårligere psykisk helse

Ny forskning viser at økt fysisk aktivitet i skolen ga færre psykiske plager blant elevene. Men for enkelte jenter ga det motsatt effekt.

GOSEN SKOLE: Elevene ved Gosen skole var blant de som deltok på forskningsprosjektet.

NEGATIV EFFEKT: Unge jenter med høy sosioøkonomisk status fikk dårligere psykisk helse av å være mer fysisk aktive, ifølge ny forskning. Elevene ved Gosen skole i Stavanger deltok på forskningsprosjektet.

Foto: CAROLINE JENSEN DAHLE / NRK

– Resultatene viser tydelige fordeler for psykisk helse ved å innføre mer fysisk aktivitet. Dessverre ga det også negativ effekt for enkelte, sier Andreas Åvitsland ved Universitetet i Stavanger

Forskningsprosjektet School in Motion er gjennomført av Norges idrettshøgskole, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Høgskolen på Vestlandet.

Prosjektet besto av 2084 niendeklassinger ved 29 ungdomsskoler. Her ble enkelte skoler tilført to timer ekstra fysisk aktivitet i uken. I ett år ble det målt hvordan økt aktivitet spilte inn på psykisk helse.

Ulikt resultat for gutter og jenter

Hos gutter var det en positiv sammenheng mellom økt aktivitet og psykisk helse. Jo mer guttene forbedret sin prestasjon i form av aktivitet, desto færre psykiske plager viste de.

Hos jenter, da spesielt med høy sosioøkonomisk status, var det motsatt effekt. Høy sosioøkonomisk status betyr at jentene har foreldre med høy utdannelse.

FORSKER: Andreas Åvitsland er positivt overrasket over resultatet, men syns det er trist at økt fysisk aktivitet slår negativt ut på enkelte jenter.

FORSKER: Andreas Åvitsland er positivt overrasket over resultatet, men syns det er trist at det ikke gir lik effekt på alle.

Foto: PRIVAT / UIS

– Jo mer jentene forbedret sin prestasjon etter økt aktivitet, desto flere psykiske plager viste de, forteller Åvitsland.

Dette kan skyldes økt press.

– Min hypotese er at jenter med høy sosioøkonomisk status opplever mye psykiske plager, stress og press i ungdomstiden. Det kan derfor tenkes at de føler en form for treningspress, som igjen har resultert i bedre prestasjon, men samtidig virket negativt inn på den psykiske helsen, sier Åvitsland.

Gymlæreren er ikke overrasket

Petter Aasen er idrettslærer ved Gosen skole. Han sier at forskningsresultatene ikke kommer som ett sjokk.

– Den gruppen jenter er de som i enhver setting ønsker å prestere. Når arenaene de skal prestere på blir flere, så blir det mer press å legge på seg. Utfordringen er at de ikke klarer å skille mellom hva som er viktig og ikke, forklarer Aasen.

OPTIMISTISK: Idrettslærer Petter Aasen har stor tro at innføring av mer tilpasset fysisk aktivitet vil gi bedre psykisk helse hos alle.

OPTIMISTISK: – Når elevene kommer tilbake fra gymtimer så er de roligere, de er mer fornøyde og de er mer fokuserte, sier Aasen.

Foto: CAROLINE JENSEN DAHLE / NRK

– Hvorfor blir prestering negativt i denne sammenheng?

– Prestasjon er tett knyttet til skole. Elever blir målt fra morgen til kveld. Det er jo vurdering i alle fag. Så derfor spør jeg: hva er vurderingen for? Kroppsøving er jo det faget elever klager mest på når det kommer til karakterer. For hva er det vi egentlig setter karakter på?

Malene Ekeli (14) var en del av prosjektet ved Gosen ungdomsskole. Hun synes ikke det viktigste er hvor god hun er, men at hun har lyst til å være med på aktiviteten.

ULIKHETER: – Vi har jo hørt om flink pike-syndrom, men ingen snakker om flink gutt-syndrom. Det er jo fordi gutter ikke tenker slik. I stedet for å tenke prestasjon, så tenker gutter "yes, to timer ekstra aktivitet", sier idrettslærer Aasen.

ULIKHETER: Malene Ekeli (14) og Sverre Fredrik Uthaug (14) var en del av prosjektet ved Gosen ungdomsskole. Begge trivdes med mer aktivitet i skolen.

Foto: CAROLINE JENSEN DAHLE / NRK

– Hvis noen spør om jeg vil bli med på noe, så skal det ikke være en hindring for meg at jeg ikke er i god nok form til å bli med, forteller hun.

Ekeli skulle ønske de hadde mer fysisk aktivitet i skolen, men at det dessverre kan gå ut over andre ting.

– Jeg er jo veldig glad i gym, men er redd mer gym hadde gått ut over andre fag. Alt må prioriteres, sier hun.

Vil fjerne karakterene

Aasen mener mye av presset kan komme av at elever blir evaluert på en ugunstig måte.

UMOTIVERENDE: Aasen mener det er umotiverende for elever når lærere står med målebånd og stoppeklokke.

UMOTIVERENDE: Aasen mener det er umotiverende for elever når lærere står med målebånd og stoppeklokke.

Foto: CAROINE JENSEN DAHLE / NRK

– Det hadde vært nydelig om faget ikke hadde karakter. Nettopp av den grunn at det slår ut negativt blant elever. Hensikten til faget er å skape aktivitetsglede. En glede som ansporer et ønske om å være i aktivitet resten av livet, sier han.

Og med det har han ett siste ønske om fremtidens kroppsøvingstimer:

– Å lære om trening, hvordan kroppen virker, hvordan du responderer, og hvordan det føltes etterpå. Den dagen det blir målet, uten å sette karakter, da skal jeg flagge, sier Aasen.