– Jeg har tatt hele den teoretiske delen til barne- og ungdomsarbeiderfaget, men nå sliter jeg med at jeg får ikke godkjent den praksisen jeg har fra før innen nettopp barne- og ungdomsarbeid.
Det sier 52 år gamle Jan Egil Aslaksen fra Egersund. For noen år siden var han utsatt for ei arbeidsulykke og måtte omskolere seg. Valget falt på barne- og ungdomsarbeid, der han hadde praksis fra tidligere. Men den praksisen får han ikke godkjent fordi den er for gammel.
Må jobbe minst fem år
Nå jobber han i deltidsstilling som assistent i skole og SFO og samler praksis på nytt. Det vil ta ham mellom seks og et halvt og sju år.
Voksne som ønsker å bli fagarbeidere må nemlig jobbe i 100 prosent stilling i fem år etter endt skolegang før de får ta fagbrevet. Siden Aslaksen jobber i 68 prosents stilling, må han bruke enda lengre tid.
900 bare i Rogaland
Bare i Rogaland er det årlig cirka 900 personer som blir berørt av opplæringslovens strenge krav til praksis og godkjenning av realkompetanse.
Loven krever at voksne som tar utdanning til fagbrev må ha fem år med 100 prosent stilling før de får ta fagprøven, uansett fag. For unge er praksisperioden to år.
LES OGSÅ: Færre vel bygg og anlegg
LES OGSÅ: Mangler 4000 riggarbeidere
LES OGSÅ:
Fagforbundet vil myke opp
Nestleder i Fagforbundet avdeling skole, kultur, kirke og oppvekst i Rogaland, Torhild Nesvåg, synes loven er for stivbeint.
– Jeg synes det er trist. Det er mange som er i denne situasjonen. Vi må se på om ikke det trengs en lovendring. Det Fagforbundet kan gjøre er å påvirke politisk for å få det til, sier hun.
Fagopplæringssjef i Rogaland fylkeskommune, Catrine Utne Pettersen sier at reglene kan virke strenge, men at de er nødvendige.
– Må ha dokumentasjon
– Jeg vet at det kan høres urimelig ut at en må gå så mange år, men tidligere praksis må dokumenteres, sier hun.
Hun forteller at det er kandidaten sjøl som er forplikta til å legge fram dokumentasjon. Den bør i størst mulig grad være skriftlig fra tidligere arbeidsgiver.
– Så skjønner jo vi også at det kan være vanskelig å gå tilbake og få dokumentasjon for en praksis som du gjerne hadde for åtte til ti år siden, men de fleste vil jo ha en attest.
– Hvis en skriftlig beskriver hvor en har vært og størrelsen på stillingen, så vil vi også ta det med i vurderingen. Vi prøver å strekke oss langt innenfor lovverket for at folk skal komme gjennom og gå opp til en fagprøve og få et fagbrev, sier hun.
– Ville valgt annerledes
Jan Egil Aslaksen oppfylte de kriteriene, men fikk likevel ikke godkjent fem år med praksis innenfor barne- og ungdomsarbeid, da det var for femten år siden.
– Hvis jeg hadde fått godkjent den gamle praksisen, så kunne jeg vært fagarbeider for fire år siden, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Han synes det blir veldig feil å måtte gå i mange år for å få godkjent den praksisen han holder på med nå.
– Hvis jeg hadde visst dette på forhånd, er det ikke sikkert jeg hadde satsa på barne- og ungdomsarbeid, sier han.
Rådet hans til andre voksne som ønsker seg et fagbrev, er klart:
– Sjekk reglementet veldig nøye, og ikke godta at du ikke får noe svar før du er ferdig med alt, sier Aslaksen.