Sultan Hadaddeen slappet av med en serie sent på kvelden da flere titalls meldinger startet å tikke inn på mobilen.
Det var noen som snakket om henne offentlig på en direktesending på Instagram.
Først ville hun ignorere det, men følelsen av å ikke vite hva som ble sagt om henne bak hennes skjerm, fikk hun til å bite på.
Plutselig befant hun seg i et digitalt rom hvor hun var samtaletema.
– Det er nesten som om jeg vil eksplodere, fordi jeg følte jeg mistet stemmen min. Flere tusen mennesker så på livestreamen, spesielt unge, og det var ikke noe godt, sier Hadaddeen, som er transkvinne og åpen om sin kjønnsidentitet.
NRK kjenner til flere unge mennesker som har opplevd det samme – å bli uthengt åpent og direktesendt på sosiale medier.
Hadaddeen (nede til høyre) ble selv med i direktesendingen som mobbet henne. Kommentarene ble gitt av seere innen få minutt av direktesendingen.
Foto: Instagram / Skjermbilde– Man får jo aldri fred
– Den digitale arenaen åpner for nye muligheter for mobbing, sier Ida Risanger Sjursø.
Hun er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger og har forsket mye på digital mobbing.
– På sosiale media kan man nå et veldig, veldig stort publikum, mye større enn i noen norsk skolegård, sier hun.
Ida Risanger Sjursø forteller at man før kunne, til en viss grad, forutsi hvor mobbing ville skje – i bestemte situasjoner eller steder – og forsøke å unngå det. Det kan man ikke når det skjer digitalt.
Foto: Jeanette Larsen / UiSSjursø forteller at mellom 50 og 90 prosent av de som opplever digital mobbing ofte blir mobbet tradisjonelt også. Og siden vi alle er pålogget på nett kan man bli mobbet hjemme i sin egen seng – slik Hadaddeen ble.
Forskning finner også at de som er utsatt for både fysisk og digital mobbing rapporterer flere emosjonelle problemer som for eksempel symptom på angst og depresjon.
– Disse ungdommene får jo aldri en frisone, aldri fred. Det er urovekkende, sier Sjursø.
Sultan Hadaddeen omtaler seg selv som en «mikropåvirker» og aktivist, og er en ganske kjent figur i ungdomsmiljøet i Rogaland, særlig under navnet «Queen» Sultan.
Foto: PrivatImpulsivt og lite sensur
Kaare André Ødegaard, faglig leder for nettpatruljen i Sør-Vest politidistrikt, sier at de jobber forebyggende og da naturligvis er der folk er på nett – blant annet direktesendinger.
– Åpne kommentarfelt kan påvirke både setting og spørsmål. Man risikerer å få alt mulig inn i kommentarfeltene og tematikken som blir tatt opp. Det er impulsivt og liten grad av sensur, sier Ødegaard.
Han sier at mobbing eller dårlig folkeskikk ikke nødvendigvis er straffbart og faller inn under deres ansvarsområde, men han oppfordrer likevel til å ta kontakt om støtende innhold.
– Vi er avhengige av at folk tar skjermbilde og opptak og sender til oss i nettpatruljen, så kan vi se på det. Nettpatruljen har døgnåpne chattetjenester, og det er en så lav terskel som det går an å være for å spørre oss om hva som er lov og ikke, sier Ødegaard.
