Hopp til innhold

Sier ikke ifra om nettmobbing: – Ikke alle forstår hvordan det er å vokse opp med sosiale medier

Mobbing og hets på nett er en kjent utfordring for ungdom. En av tre unge i Norden som utsettes for dette, sier ikke ifra. Hvorfor er det så vanskelig for dem å melde fra om digital mobbing?

Sandra Lorenze Vestnes

FORELDRE MÅ ENGASJERE SEG: Sandra Lorenze Vestnes mener foreldre må prate mer med barna sine om mobbing på nett. – De må være åpne om at barna må si fra dersom de får kommentarer på nett og at det skal få konsekvenser for dem som skriver det. 

Foto: Petter Strøm / NRK

For ett år siden sto Sandra Lorenze Vestnes og venninna Pernille Bull-Dahl frem i media med sin kamp mot ungdommens språkbruk.

I etterkant av medieoppslagene både nasjonalt og lokalt, ble det blant annet lagt ut en video av Vestnes på TikTok.

– Videoen besto av bilder fra Instagram-profilen min, og sa blant annet at jeg var stygg, forteller hun.

Slik ble 16-åringen én av mange ungdom som opplever mobbing og hets på nett.

Medietilsynets undersøkelse fra 2020 sier at én av fire mellom 9 og 18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på nett. Det samme sier en undersøkelse gjort av OMG for Telia blant nordmenn mellom 15 og 25 år.

– Det var ikke akkurat en god følelse å oppleve noe slikt. Og selv om videoen ble slettet, var det jo mange på trinnet mit som fortsatt hadde den, og den ble spredt mange ganger, sier Vestnes.

Hun sa fra om hendelsen, blant annet til sine foreldre. Men det er det ikke alle som gjør.

Mange ungdom sier ikke fra om mobbing

En fersk undersøkelse fra den svenske barnerettighetsorganisasjonen Friends viser at rundt én av tre ungdom i Norden mellom 13 og 25 år ikke har fortalt om at de har blitt utsatt for mobbing på nett.

Også andre medieundersøkelser viser den samme utfordringen.

Ifølge Medietilsynet valgte rundt én av tre ungdom å ikke melde fra når noen skrev stygge kommentarer til dem på nett. Undersøkelsen til Telia sier at over halvparten av dem som ble utsatt for digital mobbing valgte å tie om sine opplevelser.

– Jeg tror det handler om at mange er redd for at de ikke skal bli trodd eller lyttet til. Eller at andre mener det er din egen feil. At du må regn e med kommentarer på tingene du legger ut på sosiale medier, sier Sandra Lorenze Vestnes.

Ida Risanger Sjursø, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger. Hun har skrevet doktorgrad om mobbing, både fysisk og digitalt, og mener det kan være flere grunner til at ungdom ikke sier ifra om digital mobbing.

Ida Risanger Sjursø

OVERLAPPING: Mange av dem som opplever digital mobbing, opplever også fysisk mobbing, forteller førsteamanuensis Ida Risanger Sjursø.

Foto: Jeanette Larsen / UiS

Av og til skjer det ting ungdommen synes er flaut å fortelle om. For eksempel at de deler bilder av privat karakter med noen de stoler på som så blir delt videre uten deres samtykke. Og skal de da fortelle om mobbingen, så må de også fortelle om det som har skjedd, sier Sjursø.

Hun mener også at ungdommen ofte ikke føler at de voksne forstår dem.

– Kanskje vi voksne ikke er interessert nok i de digitale livene til ungdommen, og at de derfor tenker at de voksne ikke bryr seg om det som har skjedd.

Sjursø får støtte fra Sandra Lorenze Vestnes.

Sammenheng mellom digital mobbing og angst

– Jeg tror ikke alle foreldre forstår hvordan det er å vokse opp med sosiale medier. For eksempel det å føle på kroppspress og utseende. For foreldre kan det være vanskelig å forstå hvor sårende kommentarer som går på det kan være, sier hun.

Førsteamanuensis Ida Risanger Sjursø mener det er problematisk at så få som utsettes for mobbing digitalt, velger å si ifra.

Undersøkelsen fra Friends viser også at voksne ikke er førstevalget for dem som velger å fortelle andre om digital mobbing.

Sjursø mener derfor at mye av ansvaret ligger hos de voksne.

Voksne må vise interesse for ungdommens liv

– Vi må tenke mer over hvordan vi kommuniserer med ungene våre om det som skjer på den digital arenaen. For dem er det like viktig som det vi voksne kaller den virkelige verden, sier Sjursø.

Hun mener det er viktig at voksne engasjerer seg, og er tydelige på at de ønsker at barna skal fortelle om det som skjer i den digitale verden.

Vi må være interesserte og spørre, i stedet for å fokusere på at vi skal begrense ungdommens bruk av sosiale medier hele tiden.

Vi kan jo selv tenke over hvem vi går til når vi har det vanskelig. Det er dem som tar deg på alvor, som du tenker kan hjelpe deg.

I sin forskning fant Sjursø en sterkere sammenheng mellom mobbing og angst når mobbingen foregår digitalt, enn når den foregår fysisk.

– På nett kan du ha et mye større publikum enn du aner. Du vet heller ikke alltid hvem som står bak mobbingen. I tillegg har mange ungdommer mobilen tilgjengelig hele tiden. Dermed kan de motta meldinger av ulik karakter døgnet rundt, sier Sjursø.

– Dette er viktig å huske på når man snakker om viktigheten med at ungdom bør ha noen de kan si ifra om digital mobbing til.

Også Sandra Lorenze Vestnes mener konsekvensene for å ikke si fra kan bli store.

– Ting kan bli verre. Sier du ikke fra, går du rundt og bærer på en hemmelighet, for noen er det ekstra tungt hvis de sliter psykisk, sier hun.

– Det som også kan skje dersom man ikke sier ifra, er at det blir normalt å bruke stygge ord mot andre.