Kvinne sier hun ble innesperret av svigerfamilien i årevis

– Jeg ble vanæret hele tiden av svigerfamilien min. De hadde ingen respekt for meg. Jeg ble fortalt at jeg ikke var verdig til å gå ut av huset, eller ta på meg de klærne jeg ønsket, fortalte den pakistanske kvinnen på videolink til Stavanger tingrett.

Kvinnen lever i dag på strengt fortrolig adresse et sted i Norge sammen med sine to mindreårige barn.

– Ingen av dem sa noen gang noe positivt om meg. Er jeg ikke et menneske med verdighet og følelser, spurte hun videre.

Påtalemyndigheten mener at kvinnen i realiteten levde som en fange gjennom sju år. Hun kom til Norge i 2010 for å gifte seg med søskenbarnet sitt.

• LES OGSÅ: Stortingsflertallet vil forby søskenbarnekteskap

Kvinnen har forklart at hun gjennom alle disse årene bare fikk gå alene ut av huset med søppelposer, eller for å hente posten.

– Levde hele tiden i sterk frykt

Når hun skulle til legen, eller på svangerskapskontroll, ble hun alltid fulgt av flere medlemmer fra svigerfamilien som førte ordet for henne, ifølge hennes egne forklaringer.

En fastlege som vitnet i retten sa hun reagerte på hvor umyndiggjort kvinnen virket å være av dem som fulgte henne til legetimer.

Svigerfamilien tok også kvinnens barn med seg på reiser til Pakistan uten at hun selv fikk bli med, ifølge påtalemyndigheten.

– Svigerforeldrene slo henne bare hun spurte om lov til å gå ut for å hente barna i barnehagen, eller for å gjøre andre hyggelige ting. Hun levde hele tiden i sterkt frykt for vold, sa politiadvokat Kristin Aasberg Ueland i sin prosedyre som hun holdt sammen med statsadvokat Nina Grande.

Grande hevdet at svigerfamilien truet med å sende kvinnen tilbake til Pakistan som en skilt kvinne, uten barna sine, og fratatt all ære og status.

Påstand om tre og et halvt års fengsel

Nina Grande kom i retten med hard kritikk mot hjelpeapparatet i familiens bostedskommune i Rogaland som ikke klarte å avdekke de fæle forholdene hun mener kvinnen og barnet levde i.

Statsadvokaten la torsdag formiddag ned påstand om tre og et halvt års fengsel for svigerforeldrene som begge er i 50-årene.

De er tiltalt for grov fysisk og psykisk mishandling mot svigerdatteren og det eldste barnebarnet.

– Den fornærmede kvinnen har levd som i et fengsel, sa statsadvokaten.

Ektemannen til fornærmede ble aldri tiltalt fordi han er psykisk utviklingshemmet.

Hans to brødre i 20-årene er tiltalt for grov fysisk og psykisk mishandling mot gutten som er deres nevø.

For brødrene la statsadvokaten ned påstand om fengsel i halvannet år og ett år og fire måneder.

Straffesaken mot de fire har pågått i fem uker i tingretten.

– Svigermor ofte verst

I leiligheten som politiet slo til mot våren 2018, bodde familiemedlemmer fra fire generasjoner under samme tak.

Svigerdatteren har forklart politiet at svigermor var den mest aktive voldsutøveren.

Anja Bredal, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, vitnet i retten. Hun har forsket mye på tvangsekteskap og æresrelatert vold.

Bredal sier det ikke er uvanlig at det er svigermor som i slike tilfeller bruker mest vold.

– Det er et strengt hierarki i slike familier. Svigermor står nærmest svigerdatteren, og er den som skal ha kontroll over henne. Da er det gjerne svigermor som aktivt sanksjonerer, eller oppfordrer andre i familien til å sanksjonere for å bevare kontrollen, sier Bredal.

Vitnemålet hennes tok utgangspunkt i samtaler hun har hatt med andre kvinner som har opplevd samme type svigervold i pakistanske storfamilier.

«Horesønn»

Svigerdatteren i Rogaland skal blant annet ha blitt kalt horunge, tispe og hundevalp av svigerfamilien, mens barnebarnet ble kalt horesønn.

Også gutten skal, ifølge beskyldningene, ha blitt utsatt for regelmessig fysisk vold i hjemmet fra alle de fire tiltalte.

Påtalemyndigheten mener dette kan dokumenteres gjennom medisinske undersøkelser, og spesialistvurderinger av guttens atferd.

Ifølge statsadvokaten nektet svigerfamilien kvinnen å gå på norskkurs fordi de ikke ville at hun skulle bli integrert i det norske samfunnet.

– Ved å frata henne muligheten til å lære norsk, og hindre henne i å lære om det norske samfunnslivet, ble selvstendigheten tatt fra henne. Hun kunne heller ikke få permanent oppholdstillatelse i Norge siden dette stiller krav om norskkunnskaper, sier Nina Grande.

Statasadvokaten understreket i retten at man kan dømmes for frihetsberøvelse selv om offeret ikke nødvendigvis sperres fysisk inne.

Alle tiltalte nekter straffskyld

Forsvarerne tilbakeviser påtalemyndighetens påstander.

– Min klient avviser at det skal ha foregått voldsutøvelse slik fornærmede har forklart. Det er en rekke momenter i saken som underbygger at det ikke har skjedd slik vold, sier advokat Sigurd Rønningen som forsvarer fornærmedes svigermor.

Han innledet sin prosedyre med å si følgende:

– Etter fem uker i retten sitter vi igjen med flere spørsmål enn svar.

Rønningen viser blant annet til at den fornærmede kvinnen gjennom flere år har hatt en pakistansk lege som ikke har hatt noen mistanker om vold mot henne eller sønnen.

– Ære kan spille inn her. Kanskje var det slik at hun måtte lage en historie om vold for å kunne få skilsmisse fra en fetter som var psykisk utviklingshemmet. Retten må ha dette i bakhodet når de skal vurdere troverdigheten av fornærmedes forklaring, hevder Rønningen.

Han mener vitner som besøkte familien jevnlig gjennom alle disse årene tegner et bilde av sin klient som en gjestfri kvinne og en kjærlig om omsorgsfull mor og bestemor.

– Når det gjelder alle beskyldningene i denne saken om angivelig voldsbruk, så merker vi forsvarere oss at påstandene er generelle, og ikke gir noen konkretisering av hvor, når og hvordan de ulike episodene skal ha skjedd.

Et æresdrap som ble stanset?

Advokat Ørjan Eskeland som forsvarer kvinnens svigerfar, mener en dyp familiekonflikt kan ligge bak beskyldningene.

– Min klient forklarer at hans egen far ba ham om å drepe søsteren fordi hun hadde vanæret familien, sier Eskeland.

Da klienten hans avviste å gjennomføre et slikt æresdrap skal faren ha tatt kontakt med den fornærmede kvinnen i denne saken, ifølge Eskeland.

Forsvarerne mener at de som ønsket dette æresdrapet har tatt hevn på fornærmedes svigerfar ved å trekke ham og familien inn i en straffesak.

De viser blant annet til at fornærmede ble kjørt til krisesenteret av pakistanere som kan ha stått bak en slik hevnaksjon.

På krisesenteret skal kvinnen ha vist fram et ferdigskrevet brev på engelsk som var grunnlaget for politiaksjonen og pågripelsene i 2018.

– Vi mener at hun ikke har formulert denne anmeldelsen selv, sier advokat Sigurd Rønningen.

Fortsatt redd

Den fornærmede kvinnen sier hun og barna i dag har fått et bedre liv på skjult adresse, men at hun fortsatt er redd.

– Jeg kan fortsatt ikke snakke åpent med folk, og jeg er redd for å invitere venner med hjem. Alt jeg ønsker er å leve et liv i full frihet, og sammen med barna mine, sier hun.

I retten ba hun likevel om at svigerfamilien ikke skulle dømmes for det de hadde gjort.

Svigerfar sa i sin forklaring at familiens ære er svekket gjennom straffesaken, men at svigerdatteren ikke hadde noe å frykte.

– Vi ønsker at hun og barna skal få leve slik hun ønsker i framtiden, sa han.