Kristin holdt på å dø av spiseforstyrrelser – tidlig hjelp kan spare milliarder

Rundt 88.000 personer i Norge lider av spiseforstyrrelser. ifølge en ny rapport. Nesten halvparten av dem er unge under 30 år,

Spiseforstyrrelser er ikke bare alvorlige og potensielt dødelige, men også utrolig vanskelig å bli kvitt når man først har utviklet de.

– Jo lenger ned jeg kom i vekt, desto mer kontroll måtte jeg ha over maten jeg spiste, sier Kristin Lode.

Kristin er nå 20 år gammel, og utdanner seg til å bli advokat ved Universitetet i Stavanger.

Men som 13-åring ble hun innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser.

– Jeg hadde kommet meg til et stadium der jeg var dødssyk. Jeg fikk ikke lov til å gjøre annet enn å ligge i sengen og spise, fordi de fryktet for livet mitt.

Hun savner flere lavterskeltilbud til de som sliter med spiseforstyrrelser. Og syns det er trist at hun ikke fikk behandling før de fryktet for livet hennes.

Enormt å spare på forebygging

I alt kostet spiseforstyrrelser samfunnet 26 milliarder kroner i fjor.

Det kommer fram i rapporten som er utarbeidet av Menon Economics og bestilt av organisasjonen Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS).

Kostnadene går på den generelle sykdomsbyrden til de som er syke, beregnet produksjonstap, og kostnadene for helsetjenesten og de pårørende.

Ifølge rapporten vil man spare hele 550 millioner kroner hvis man hadde klart å forebygge 100 tilfeller av alvorlige spiseforstyrrelser.

– Det viser hvor alvorlig denne typen sykdom er, og hvor mye vi kan spare ved å gripe inn tidlig, sier Britt Lode.

Britt er moren til Kristin, og er leder for ROS i Rogaland.

– Jeg opplevde at det var vanskelig for helsetjenesten å fange opp spiseforstyrrelsen til datteren min, selv om jeg så at hun fikk det bare verre og verre, sier hun.

Lode tror at hvis det hadde vært et tilbud for å få hjelp tidlig, så hadde de unngått at datteren måtte akuttinnlegges, og at hun ble så syk at det var fare for livet hennes.

Bare én av fem får behandling

Kristin fikk ikke hjelp før det nesten var for sent. Og i dag er det fortsatt bare én av fem personer med spiseforstyrrelser som får behandling, ifølge rapporten.

Da er det som regel bare de mest alvorlige tilfellene som behandles.

– Spiseforstyrrelser er en alvorlig lidelse. Det er den tredje største dødsårsaken etter kreft og ulykker hos unge kvinner i Europa. Dette må tas på alvor og vi har ikke et sekund å miste, sier Britt.

Rapporten fant ingen informasjon om forebyggende tiltak hos den offentlige helsetjenesten, og det er nettopp dette Britt etterlyser mer av.

– Det er store mangler i både forebyggende tilbud, men også ettervern for de som har hatt behandling.

Det endte godt for Kristin til slutt, men det tok lang tid før hun innså at hun måtte bli bedre.

– Hvis du ikke innser selv at man er syk, så føler du ikke at man har noe som må behandles. Da tar man heller ikke imot behandling, sier hun og fortsetter:

– Man må gripe inn tidlig. Spiseforstyrrelser blir bare mer og mer alvorlig jo lenger inn i sykdommen du kommer. Så å få hjelp tidlig er det absolutt viktigste.

Tar spiseforstyrrelser på alvor

Statssekretær ved Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen forklarer at regjeringen tar spiseforstyrrelser på alvor.

Hun sier at de har styrket budsjettet for 2022 til kommunene og spesialisthelsetjenesten, blant annet ved å legge til rette for at barn og unge skal få den hjelpen og tiden de trenger.

– Vi må lage rom og arenaer hvor barn og unge kan snakke trygt og åpent om hvordan de har det, skriver Rønning-Arnesen i en e-post til NRK.

Hun forklarer at det er behov for å gjøre mer for å forebygge og behandle og spiseforstyrrelser fremover.

Skal lage opptrappingsplan

Dette er derfor et av flere tema de vil ta med inn i arbeidet med den kommende opptrappingsplanen for forebyggende arbeid.

– Den skal omfatte helsefremmende og forebyggende arbeid, samt mer tilgjengelig og nær hjelp og tilbud til de med alvorlige og sammensatte utfordringer, sier hun.

Regjeringen vil også øke befolkningens kompetanse om ivaretakelse av psykisk helse, og lister opp flere konkrete tiltak fra regjeringen sin side.

Blant annet skal det være lav terskel for å søke hjelp, og offentlige instanser som fastlege og skolehelsetjeneste må brukes mer.

– Vi vet det fortsatt er mange med spiseforstyrrelser som vrenger lenge før de søker hjelp, ofte mer enn fem år. Tidlig hjelp og behandling er viktig for å få et godt forløp. Derfor er det viktig at alle disse tjenestene bidrar til at flere med spiseforstyrrelser oppdages, søker og får hjelp, avslutter hun.