Gravde seg ned i tide da sikten og lyset forsvant

– På toppen var det sol og fint vær, men da vi kom nedover mot hytta ble det tett og vi så ingenting. Vi hadde ingenting å navigere etter og det begynte å bli mørkt, så vi hadde ikke noe annet valg enn å grave oss ned, sier Joar Fuglestad.

Været snudde fort for Joar og Bjørnar Fuglestad. Søskenbarnene på 17 og 16 år hadde gått to mil på ski, og var nesten framme ved turistforeningshytta Sandvatn i Sirdalsheiene da sikten forsvant.

– Så ble det «whiteout» og vi så ingenting. Vi var sikre på at vi var ganske nære hytta, men vi visste ikke helt hvor vi var.

Gravde hule og hang opp flagg

De er fjellvante gutter. Mandag gikk de tre mil fra Fidjeland, over til Hilleknuten og til Ådneram, så videre til Børstein-hytta. Deretter var målet Sandvatn, men så langt kom de ikke. Sikten forsvant, og med den navigasjonen.

– Vi ble slitne av å gå rundt og virre. Vi hadde gått lenge rundt i sterk vind og snø som stikker deg i ansiktet, forteller Bjørnar Fuglestad.

Snøen tetnet til, og etter hvert ble det mørkt.

De prøvde å varsle, å ringe 112, men de hadde ikke dekning og fikk ikke kontakt.

– Da bestemte vi oss for at det eneste sikre vi kunne gjøre var å grave en hule. Vi har gjort det før, så vi vet hvordan vi skal gjøre det.

De tok på seg ekstra klær, og begynte å grave. Bjørnar begynte og overlot etter hvert spaden til Joar, så han selv kunne sette opp et slags flagg.

– Jeg stakk ned skistaven og festet en refleksvest på toppen i tilfelle noen var ute og så etter oss midt på natta, sier han.

Leteaksjon fra begge kanter

Og det var noen som lette etter dem.

De ble meldt savnet klokka 22:30, og tre snøscootere fra Røde Kors og tre fra Rovernes beredskapsgruppe kjørte mot Sandvatn fra hver sin retning.

– Det var et forferdelig vær. Vi så ikke kvisten og det var vanskelig å navigere, så vi måtte kjøre mye saktere enn vi bruker, sier Svein Petter Svendsen, regionleder for Agder og Rogaland Røde Kors.

Letemannskapene kom fram til Sandvatn, som også guttene hadde som mål, men fant dem ikke på veien. De avslutta letinga like før midnatt og overnatta på hytta, med formål å starte opp igjen når sola sto opp.

Natt i snøhula

Før Joar og Bjørnar la seg til å sove i snøhula bytta de på å skifte klær. Hula var såpass trang at Joar måtte vente ute da Bjørnar kledde seg, og omvendt.

– Vi tok på oss alt det vi hadde av klær også håpte på det beste, sier Joar.

– Så la vi oss og håpte på at det skulle gå greit å sove, sier Bjørnar.

De hadde ikke med seg sovepose, men et liggeunderlag til to personer, så de ble isolert fra den iskalde bakken.

Det gikk greit den første timen.

– Men så ble det iskaldt.

De våknet mange ganger.

– Vi gikk ut for å trampe og hente vann. Etter hver gang vi gikk inn drakk vi litt vann og spiste litt godteri, før vi la oss til å sove igjen, sier Bjørnar.

Han anslår at ritualet ble gjentatt fem ganger i løpet av natta.

– Kalde, men ved godt mot

Siste gang de gikk ut for å sette musklene i gang for å holde varmen var det blitt lyst.

– Vi begynte å pakke, og gjorde oss klare for å gå videre.

Samtidig hadde letemannskapene på Sandvatn begynt å røre på seg. Svein Petter Svendsen fra Røde Kors og de andre nærmet seg og etter kun ti minutter på tur nådde de snøhula.

– De kom egentlig rett før vi var klare til å gå. Vi hadde pakket sekkene og alt sammen, sier Bjørnar Fuglestad.

– Guttene var i god form. Litt kalde, men ved godt mot, sier Svendsen i Røde Kors.

De fikk sitte på med hver sin snøscooter til hytta de lette etter kvelden før.

– Vi var veldig nært hytta. Der vi trodde vi var på kartet da vi gravde oss ned, stemte med det vi fikk vite av Røde Kors, sier Joar.

Sovnet i ulltepper på hytta

Framme på Sandvatn møtte de resten av letemannskapene, og faren som hadde ringt inn og etterlyst dem kvelden før.

– Jeg pakket meg inn i tre tepper, en lakenpose, to dyner og to puter og la meg til å sove, sier Bjørnar.

Det gjorde også Joar. De trengte begge mer søvn etter den iskalde natten i snøhula.

Og da de våknet fikk de påfyll av kaffe, grøt og sjokolade.

– Vi er litt slitne ennå, men har det bra, sier Joar.

– Det er jo ikke alle 16–17 åringer som hadde takla noe sånt?

– Nei, det er det gjerne ikke.

Får skryt fra letemannskapene

Det er det ikke, konstaterer også Røde Kors.

– De gjorde alt riktig. De så at det ble uforsvarlig å gå videre og gravde seg ned, sier Svendsen.

Utfordringene oppstår når været blir stygt og man ser at man ikke rekker fram til dit man skal.

– Våre skifter veldig fort. De slo brått om på ettermiddagen, og det var det disse guttene merket, sier Svendsen.

Han håper lignende historier i resten av påsken ender like godt.

– Det er veldig godt å vite at det er noen som tenker på deg hvis du går deg vekk i fjellet, sier Joar Fuglestad.