NRK Meny
Normal

– Det viktigste er at jeg har tid til ungene

Norske kvinner føder stadig færre barn. På få år har fruktbarheten i Rogaland falt med 15 prosent. Annika Lorraine Tjensvoll (29) syns to barn er nok.

FAMILIEIDYLL: Petter Salte (36), Lerke (2 dager), Annika Lorraine Tjensvoll (29) og Loke (2).

Elleve dager over termin kom lillesøster Lerke. Den lille jenta på drøyt 4,5 kilo ble født ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Lille Lerke, her to dager gammel.

NYFØDT: Lille Lerke.

Foto: Marte Skodje / NRK

«Mor, far og to barn»

Storebror Loke er nettopp blitt to år og den ferske tobarnsmoren er forberedt på hektiske dager.

– Jeg vet hvor mye arbeid det var å ha èn liten, og nå har vi to. Det er klart det blir travelt, sier Lorraine Tjensvoll.

29-åringen fra Varhaug på Jæren mener familien nå er komplett.

– Mannen har sagt han kunne godt tenkt deg å hatt tre barn, men jeg er litt mer sånn vi får se. Akkurat nå er bremsen på, sier Tjensvoll.

Elleve dager over termin kom lillesøster Lerke. Ei stor lita jente på drøyt 4,5 kilo.

BABY: Lillesøster Lerke ble født 2. august.

Foto: Marte Skodje / NRK

Fruktbarheten faller

Norske kvinner får stadig færre barn og på få år har fruktbarheten blant kvinner i spesielt Troms, Sogn og Fjordane og Rogaland falt kraftig. Etter babyboomen i Stavanger i 2010, har fruktbarheten for kvinner i oljefylket sunket med hele 15 prosent, viser tall fra SSB.

– Fram til 2010 hadde vi en stadig økning i fødselstall, det steg med 1000 fødsler på fem år, og så var det stopp, sier Oddrun Hompland, som er jordmorfaglig koordinator ved SUS.

Oddrun Hompland, overjordmor ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS)

JORDMOR: Oddrun Hompland er jordmor- og sjukepleiefaglig koordinator ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Foto: Marte Skodje / NRK

Rogaland troner imidlertid fortsatt på toppen av fødestatistikken i Norge, mens Buskerud er på bunn.

Får barn sent

Gitt at en ikke får innvandring, så bør kvinners fruktbarhetstall være på 2,1, for å opprettholde folketallet. I dag er landsgjennomsnittet for norske kvinner på 1,71 barn per kvinne.

– Når kvinner får barn sent, går fruktbarheten også ned, sier Erik Andreas Torkildsen, som er avdelingssjef og overlege ved Kvinneklinikken (SUS).

Les også:

I 2010 var det babyboom i Stavanger. Oljebyen hadde flest fødsler i landet.

TRENDEN HAR SNUDD: I 2010 var det babyboom i Stavanger. Oljebyen hadde flest fødsler i landet.

Foto: Marte Skodje / NRK

Oljefylket

Han tror at arbeidslivet i oljefylket Rogaland spiller en rolle.

– I dag er det mange kvinner i arbeid i Rogaland, som er høyt utdannet, og mange av dem venter lenge. Og da ser vi også at færre får barn, og at flere sliter med å få barn, sier Torkildsen.

Erik Andreas Torkildsen, Avdelingssjef og overlege ved Kvinneklinikken (SUS)

AVDELINGSSJEF OG OVERLEGE: Erik Andreas Torkildsen ved Kvinneklinikken (SUS).

Foto: Marte Skodje / NRK

Statistikken har naturlige svingninger, men alt tyder på at det totalt blir en fødselsnedgang også i år. Årets juni-tall i Stavanger er det laveste på nesten ti år.

– Det å ville ha barn, det å føde barn, det er ikke bare medisin. Det er jo kultur, sier Hompland.

For Lorraine Tjensvoll handler det ikke om hvor mange barn, men om å finne balansen mellom jobb og familie.

– Det viktigste for meg er å føle at jeg har tid til de ungene jeg har. Og også dette med økonomi, fordi det er jo dyrt å ha unger, sier hun.

FERSK TOBARNSMOR: Annika Lorraine Tjensvoll.

FERSK TOBARNSMOR: Annika Lorraine Tjensvoll

Foto: Marte Skodje / NRK