NRK Meny
Normal

Lærere skal bli flinkere til å lede klasser

I et forskningsprosjekt til høsten skal forskere undersøke hvordan lærere i 120 klasser leder elevene sine. Nylig fikk prosjektet 10 millioner kroner av Forskningsrådet.

Kristina Lothe Ørland

Kristine Lothe Ørland er kontaktærer på Revheim ungdomsskole. Hun har lært mye nytt om hvordan hun skal lede klassen sin etter at hun ble med på prosjektet.

Foto: Silje Foss Langeland / NRK

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) har sammen med høyskolen i Telemark (HiT) nylig fått 10 millioner kroner av Forskningsrådet for å forske på klasseledelse.

– Lærere kan mye i teorien. De har mye kunnskap om klasseledelse, men så er det veldig ofte mye vanskeligere å bruke det de kan i praksis. Vi ønsker nå å følge den prosessen, sier Sigrun Karin Ertesvåg, professor på læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Hun er også prosjektleder for dette prosjektet som starter 1. august.

Til sammen skal 120 klasser fordelt på 15 ungdomsskoler i Rogaland og Telemark observeres i fire år.

Prosjektet skal finne informasjon om hvordan lærere bruker sin teoretiske kunnskap om klasseledelse, i praksis når de underviser.

– Vi vet at klasseledelse er en stor utfordring for mange lærere. I prosjektet vil vi spesielt se på nyutdannede lærere fordi vi vet at det tar rundt fem år før de finner sin måte å utøve effektiv klasseledelse på, sier Ertesvåg.

Hun legger til at de også vil se på erfarne lærere for å se hvordan de jobber, til sammenligning med mer uerfarne.

I gang med prøveklasse

Sigrun Karin Ertesvåg

Sigrun Karin Ertesvåg fra læringsmiljøsenteret ved UiS er godt fornøyd med å ha fått tildelt 10 millioner kroner til prosjektet om klasseledelse som starter til høsten.

Foto: Silje Foss Langeland / NRK

Prosjektet er et samarbeid mellom læringsmiljøsenteret på UiS, HiT og institutt for grunnskolelærerutdanning.

Allerede i vår begynte læringsmiljøsenteret med en prøveklasse i Rogaland.

Det var kontaktlærer Kristina Lothe Ørland og hennes 8. trinn på Revheim ungdomsskole som sa ja til å være prøvekaniner.

– Før var jeg veldig opptatt av hva elevene skulle gjøre, mens nå er det like viktig å tenke på hvordan og hvorfor de skal gjøre det de gjør i timen, sier Ørland.

Til tross for at hun har vært lærer i 11 år, mener hun at hun har lært mye nytt om hvordan hun skal lede en klasse

– Jeg er mye mer bevisst på at jeg må være engasjert i hver time. Hvis jeg ikke er det, er det nesten ikke noen vits i å stå der fremme, sier hun.

– Jeg merker at elevene lærer mer

Ertesvåg er opptatt av at de i prosjektet også skal undersøke hvordan lærerne sin kompetanseutvikling er knyttet til elever sitt læringsutbytte.

Ørland merker tydelig at elevene får mer nytte av undervisningen ved at hun har endret sn måte å holde orden på klassen sin.

– Når jeg underviser på en læringsstøttende måte, merker jeg at elevene lærer mer. I tillegg lærer de mer av at jeg er mye mer tilstedeværende i klasserommet enn før, sier hun.

– Vi vet for lite

Ifølge Ertesvåg skal de samle inn informasjon på blant annet video, som andre lærere kan bruke for å lære mer om hvordan de skal lede sine klasser.

Hun mener at dette er et tema man må forske mer på.

– Vi vet for lite om hvordan lærere jobber når de bruker den teoretiske kunnskapen i praksis. Hvis vi kan lære mer om det, kan vi også målrette videreutdanningen for lærere mer, slik at det blir mest mulig effektivt, sier Ertesvåg.

Ørland er enig i at prosjektet tar opp et viktig tema i skolen.

– Det er viktig å lære mer om klasseledelse, spesielt det som går på læringsstøtte. At det ikke bare skal handle om regler eller hva du kan gjøre med autoriteten din, men at elevene føler at de blir støttet og at du som lærer er der for dem, sier hun.