4400 norske grunnskolelærere har ikke kontroll i klasserommet

– Det betyr for lærerne at de har en ekstremt tøff arbeidssituasjon og at de ikke klarer å gjøre jobben sin, sier forsker Grete S. Vaaland.

Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning har undersøkt hvordan lærere opplever egen autoritet som klasseledere, spesielt med vekt på kontroll.

– Klarer ikke å realisere oppdraget sitt

Konklusjonen er at mer enn 4400 lærere i norsk grunnskole opplever at de mangler kontroll i klasserommet.

– De er i en situasjon der det er vanskelig for dem å realisere det som er oppdraget deres, nemlig å lede en klasse og fremme læring og god utvikling hos elevene. For elevene vil det si at de jobber under ugunstige betingelser i forhold til å utvikle seg positivt, sier Vaaland.

• LES OGSÅ: Stadig flere elever utøver vold mot lærere og medelever

876 grunnskolelærere fra skoler over hele Norge har svart på undersøkelsen. Resultatene viser at 5 prosent av dem opplever at de har veldig lite autoritet i klasserommet.

6,7 prosent rapporterer at de opplever at de har liten eller ingen kontroll. 70 prosent av lærerne svarer at de har god autoritet og kontroll.

– Når læreren utfordres av en elev står lærerens autoritet på spill. Mister læreren legitimiteten klarer hun ikke å utøve kontroll, og uten kontroll forsvinner autoriteten hennes. Situasjonen er alvorlig, både for klassen og for læreren, skriver Vaaland og Ertesvåg.

• LES OGSÅ: Voldelige elever sender lærere på selvforsvarskurs
• LES OGSÅ: Skoleassistenter på kurs i selvforsvar

– Kreves videre undersøkelser

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det 66.082 grunnskolelærere i Norge. Dersom det representative utvalget i undersøkelsen taler for resten viser det at mer enn 3300 grunnskolelærere har veldig lite autoritet i klasserommet og at over 4400 lærere mener de ikke har kontroll i klasserommet.

– Disse resultatene er så alvorlige at det kreves videre undersøking når det gjelder læreres autoritet, samt hvordan vi måler læreres autoritet og lederskap. Vi understreker også at lærere og skoler må få mer kunnskap om hvordan man løser problemer med autoritet og kontroll. Det vil være til fordel for lærere, elever og samfunnet, skriver Vaaland og Ertesvåg.

Utdanningsforbundet: – Bekymringsverdig

– Det er ikke noe særlig bra. Det at læreren har kontroll i klasserommet er noe av det viktigste for å oppnå god læring. Hvis en elev ikke får den opplæringen han har krav på er det bekymringsverdig, sier Kristian Bøe, leder av Utdanningsforbundet i Rogaland.

Han forteller at mange av Utdanningsforbundets medlemmer har meldt fra om en hverdag som preges av stadig større klasser, mindre ressurser og manglende vikarer, samtidig som de ser at foreldre, medier og politikere har stadig større press på det faglige.

– Når klassene blir større og det blir vanskelig for en lærer å nå over alle. Det kan være et av problemene med klasseledelse. Det kan føre til uro at elevene må sitte å vente på hjelp, sier han.

– Unge lærere hopper av

Bøe ble ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

– Spesielt har vi sett at flere av våre yngre medlemmer rett og slett hopper av og blir utbrent. De sliter spesielt med det første året på grunn av manglende veiledning, og velger andre ting å gjøre, sier han.

Hans løsning på problemet er blant annet å gi hver lærere ansvaret for færre elever.

– Mindre klasser, større bruk av faglærte vikarer og mer veiledning for nyutdannede lærere slik at de får høyere kompetanse når det gjeder å lede en klasse, sier Bøe.