Forsker mener «generasjon prestasjon» har blitt feilstemplet

Samfunnet vårt har vært inne i en endringsprosess de siste årene.

Digitalisering, sosiale medier og produktivitet.

Disse tre gjør mye godt, men det skaper også utfordringer.

Ungdomsgenerasjonen i dag har fått prestasjons-merkelappen. Det kan virke som de er mer opptatt av å prestere og gjøre det godt på mange områder – i forhold til tidligere generasjoner.

På videregående skoler har rundt 40 prosent jenter og 15 prosent gutter svart at de opplever press på minst to områder i livet. (Ekstern lenke).

– Kan tilbakevises

Men det er langt ifra alle unge som føler på dette prestasjonspresset, ifølge NOVA-forsker og leder for Ungdata-senteret, Anders Bakken.

– Forestillingen om at vi hadde en hel generasjon som opplever press kan vi tilbakevise. Til en viss grad så er det litt blåst opp, sier Bakken.

Han understreker at det er mange unge som føler på et stort press – og underbygger dette med undersøkelser.

Da ungdommer ble spurt svarte 17 prosent i Ungdata-rapporten for 2022 at de opplevde så mye press den siste uka at de hadde problemer med å takle det.

Men han mener unge – i mange tilfeller – har blitt skjært over én kam.

– Man glemmer at det er mange ungdommer som ikke kjenner så mye på press også, sier han.

Flere jenter enn gutter

Undersøkelsene fra Ungdata viser tydelig at gutter føler på langt mindre press og stress enn jenter:

Livsråd på sosiale medier

Videregåendeelev Karoline har selv opplevd såpass mye press at hun har slitt med å håndtere det.

Det sier hun kommer fra folk på sosiale medier som kommer med tips og råd og presset hun føler på skolen og fra samfunnet generelt.

– Du får jo lyst til å følge de rådene du får på sosiale medier.

Rådene hun snakker om kan for eksempel være knyttet til trening, helse og sosialliv.

Men videoer som denne under er det spesielt mye av, og rådene som kommer kan være totalt forskjellig fra video til video:

En medieskapt definisjon

Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen er enig med forsker Bakken. Han har skrevet en bok om nettopp «generasjon prestasjon».

Der hevder han at deler av denne generasjonsoppfatningen er medieskapt.

– Det ble en populær forståelse av ungdom på midten av 2010-tallet fordi ressurssterk ungdom som slet var lettere tilgjengelig å skrive om for media.

Han sier saker om disse ungdommene var mer populære og klikkvennlige.

Ungdommene var også flinkere enn andre til å sette sine problemer på agendaen i for eksempel sosiale medier, ifølge Madsen.

Men han mener ikke generasjon prestasjon er en myte heller:

– Mange opplever jo stress og press knyttet til det å skulle prestere på skolen. Det er knyttet til bekymringer for å komme inn på rett videregående skole og høyere utdanning, sier han.

– Grunn til bekymring

Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Hun sier det ikke er noen tvil om at unge har et prestasjonspress i dag.

– For en del vil press blomstre i møte med perfekte presentasjoner fra eksempelvis influensere. Vi kan lett føle oss utenfor når vi ser fellesskap vi ikke får ta del i, sier hun.

Hun viser til ferske tall i FHIs folkehelserapport.

– Blant jenter i 2022 hadde 29 prosent av videregåendeelevene et høyt nivå av psykiske plager. Andelen har økt jevnt siden 2010, sier Gundersen.

Hun sier prestasjonspresset de unge kjenner på har en sammenheng her.

– Tallene gir grunn til bekymring, og er en indikasjon på at strukturene rundt barn og unge gir for mye belastning.

Begrenser tiden på sosiale medier

Både Karoline og Ida Malene prøver å begrense tiden de bruker på sosiale medier.

Det er for å unngå innhold som reklamerer for hvordan de skal leve «det perfekte liv».

For det er mye innhold der ute som går på nettopp det.

Og det mener de to kan være skadelig for generasjonen.