– Jeg ber deg om å sette deg godt til rette i stolen du sitter i. Vi skal nå vende blikket innover i kroppen vår, og bli mer kjent med det som pågår inni den.
Slik hjelper hun andre å leve i nuet. Forsker Kjersti Tharaldsen ved Dalane distriktspsykiatrisk senter gir oss en smakebit av teknikker hun lærer bort.
Stadig flere går på kurs for å lære selvhjelpsteknikker. Ikke alle som tilbyr slike kurs, har utdannelse eller erfaring i bunn.
- LES OGSÅ: Se opp for useriøse PT-er
– Jeg har ved flere anledninger fått telefoner fra folk som ringer og sier "du, jeg har tenkt å gå på kurs, men jeg er så redd, fordi det er så mye snodig", sier Kjersti Tharaldsen.
Faglært: Kjersti Tharaldsen ved Dalane distriktspsykiatrisk senter tok som nummer to i landet doktorgrad om effekten av Mindfulnessteknikker.
Foto: Ina Selmer-Anderssen / NRKMoteriktig mindfulness
Blant nordmenn var det 13 prosent som gikk på kurs i selvhjelpsteknikker i 2012. Dette er mer enn det doble av hva Statistisk sentralbyrå fant fire år tidligere, da tallet var seks prosent.
Den regjerende selvhjelpsteknikken på markedet nå er mindfulness.
– Mindfulness er en form for tilstedeværelse. Det er å være til stede akkurat her og akkurat nå, med alt det som dette øyeblikket faktisk har i seg, sier Kjersti Tharaldsen.
Det oversettes ofte til norsk som "oppmerksomt nærvær", forteller Tharaldsen og sier at det kan praktiseres på forskjellige måter. Som regel handler mindfulnesskurs om mental trening i det å kjenne på følelser og å erkjenne disse.
- LES OGSÅ: Finn roen ved å trene oppmerksomhet
- LES OGSÅ: – Lykke er smittsomt
Må være forsiktige
Tharaldsen nytter mindfulnessteknikker i sitt arbeid innenfor psykisk helsevern, og sier at erfaring og utdannelse er viktige faktorer for å drive med slikt. Mindfulness trenger ikke nødvendigvis å føre til at pasienter eller klienter får det bedre, ifølge Tharaldsen.
– Hvis du for eksempel er en 16 år gammel jente, og typen nettopp har gjort det slutt, og du har masse vonde følelser i deg. Er det da du skal trene på å være oppmerksomt til stede med det?
Hun sier at meditasjonsinstruktørene må være forsiktige, og vurdere hvem en presenterer slike øvelser for, hvordan en presenterer de og når. Det er viktig å reflektere rundt hvor kursdeltakere er kognitivt, og hva de er klare for, trekker Tharaldsen fram.
Kan gi alvorlige konsekvenser
Også psykolog Svein Gran nytter mindfulnessteknikker i sine behandlingstilbud. Han er skeptisk til at ufaglærte tilbyr slike kurs og mener at konsekvensene av det kan bli alvorlige.
Skeptisk: Psykolog Svein Gran er skeptisk til at hvem som helst kan tilby helsetjenester, i vid betydning, til andre.
Foto: Ylva Gran / Privat– Faren med at hvem som helst kan ta på seg et behandlingsansvar for mental helse, er at den mentale helsen kan forverres, sier han.
Spesifikt trekker han fram risikoen for at den som søker hjelp kan bli avhengig av en hjelper som egentlig ikke har erfaring nok til å vite hva han eller hun holder på med, og hvordan en slik situasjon bør håndteres.
Svein Gran har også fått direkte erfaring med hvilke negative konsekvenser mindfulnesstrenden kan medføre.
–Det kommer av og til folk til meg som har hatt veldig vanskelige reaksjoner i forbindelse med meditasjon. Hvis du skal arbeide med mental helse, synes jeg det er viktig at du har en lang grunnutdanning og har gått i mye veiledning, sier han.
- LES OGSÅ: – Ufaglærte truer pasientsikkerheten
Vil bare tjene penger
Når noe blir så populært som det mindfulness er nå, lokkes useriøse aktører til bransjen. Heller enn å hjelpe andre, er de mer opptatt av å tjene penger.
– Jeg vet jo at det er diskusjoner om det, at det er pengene mange gjør det for. De drar på kurs selv, betaler pengene, kalkulerer, reiser tilbake dit de kom fra, og så etablerer de egne kurs der og tjener på det, sier Kjersti Tharaldsen.
- LES OGSÅ: Storaksjon mot alternative behandlere
Hun mener likevel at mindfulnesstrenden vil være positiv for mange, og at det avhenger av kursholderens intensjoner. En positiv konsekvens av trenden mener hun kan være at flere får erfaring med å være til stede i sine egne liv.
Svein Gran har tillit til at pasienter og forbrukere, med litt innsats, vil klare å skille de seriøse aktørene fra de useriøse.
– Jeg håper og tror at folk sjekker opp både meg og andre før de kontakter oss. Det bør være ganske åpent hvilken utdannelse du egentlig har, og hvis noen reklamerer for noe uten å være åpen om utdannelsen sin, tror jeg mange vil være nølende til å bruke dem.
Ønsker strengere regulering
Likevel mener han at alternativ behandlingsbransjen ville hatt godt av en innstramming. Han synes det er rart at det er så mye regulering ellers i samfunnet, men at det nesten ikke er noen regulering angående hvem som kan tilby helsetjenester til folk.
-Det er strenge regler for hvem som kan kalle seg tømmermann og hvem som kan kalle seg bilreparatør. Men hvem som kan kalle seg psykoterapeut, ja det kan faktisk hvem som helst gjøre, sånn som loven er. Det er jo litt rart.