Vær kritisk når du velger din personlige trener

Bruken av personlig trener har eksplodert de siste årene. Nordmenn betaler villig rundt tusen kroner timen for å få personlig hjelp til å trene riktig, gå ned i vekt eller bygge muskler.

Personlig trener (PT) er i ferd med å bli en milliardindustri i Norge. I år regner Elixia med å tjene 130 millioner kroner på personlig trening alene. I 2007 var summen 12,8 millioner. Det tilsvarer en tidobling på fem år.

Trenger hjelp til å komme opp av sofaen

På en fotballbane i Vålandsskogen i Stavanger står Kristian Sakkestad og puster tungt. «Kom igjen nå! Det er bare to poster igjen før pausen», roper en mann i en svart t-skjorte som står bak han. På T-skjorten står det «Personlig trener service». Kristian har trent med Elias siden påske. Han og en gjeng på mellom åtte og tolv andre, møtes en gang i uken her i skogen for å piskes rundt av Elias Krzywacki, personlig trener.

• Se video fra Boot Camp i Vålandsskogen øverst i artikkelen.

– Jeg valgte Elias fordi han driver for seg selv, og har lang erfaring. Folk flest bør se etter noen som får dem ut av sofaen slik at de har forpliktelsen med at noen venter og krever at du møter opp og gjør noe, og ikke bare går i ring på et treningssenter og later som du trener, sier Sakkestad.

– Folk må være mer kritiske

Hvilke kriterier bør stilles til en personlig trener?

– Det bør jo være noe mer enn et helgekurs. Jeg tror folk flest går til et treningssenter og sier at de skal ha en PT, og tror at det er likt, at en PT er en PT. Folk må gjerne være litt mer kritiske, sier han.

I dag var det åtte som møtte opp til trening på fotballbanen. Etter å ha jogget sammen opp fra parkeringsplassen ble de delt inn i par, og stasjonert rundt omkring på banen. Kristian har vært gjennom posten med gående utfall, kasting av bildekk, trekking av bildekk, hopping i bildekk og løfting av tømmerstokk. "Kom igjen! Et minutt igjen til pause", roper Elias. Fire damer og fire menn biter tennene sammen, og finner frem sine innerste krefter. Så er det pause.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hvem som helst kan kalle seg PT

Et søk på gule sider gir 2641 treff i kategorien personlig trener. 158 foretak er registrert i kategorien «personlig trener» i Brønnøysundregistrene. Utvides søket til «trening» gir det 687 resultater. Det er liten tvil om at industrien er omfattende, og lønnsom.

• Se: FBI: Kraftig vekst i personlig trening

Hvor mange av disse som har den kunnskapen, utdannelsen og erfaringen som trengs for å være personlig trener, sier tallene ingenting om. Personlig trener er ingen fagtittel, grad eller et resultat av en bestemt utdanningsvei. I prinsippet er det noe hvem som helst kan kalle seg.

Sår tvil om utdanningsnivået i bransjen

Den største delen av Norges PT-industri holder til innenfor dørene til treningssentrene i landet. Dermed blir det opp til sentrene å kontrollere kvaliteten på PT-pakken kundene deres kjøper.

NRK har kontaktet de største treningssenterkjedene; Elixia (31 sentre), Sats (38 sentre), Spenst (32 sentre), Family sports club (18 sentre), 3T (11 sentre) og Tren (5 sentre). Vi har også kontaktet 15 enkeltstående sentre over hele landet. Alle oppgir at de krever en idrettsfaglig utdannelse og erfaring fra idrett. De fleste svarer også at de krever en «Personlig trenerutdannelse» fra Norges idrettshøgskole (NIH) eller tilsvarende.

• Les mer om utdanningsmuligheter for PT lengre ned i artikkelen.

Slående mange av sentrene legger ved en bemerkning om at dette er en svært viktig undersøkelse, og at det er mange dårlige personlige trenere i bransjen.

– Det er stor forskjell på PT’ene rundt omkring. Det er en del små sentre som driver egenkursing og ansetter folk som PT etter kun et helgekurs. Det er ikke positivt, sier Jorunn Foss, daglig leder ved Skullerud sportssenter i Oslo.

Stor prisforskjell på PT

– Kundene bør bli litt mer kritiske, og undersøke bedre før de betaler store summer for en PT, sier Foss.

En time hos en personlig trener koster gjerne mellom 500 og 1500 kroner. Treningssentrene tilbyr pakker med ulikt antall timer, spesielle gruppetimer og ofte kostholdskurs i tillegg. Er man en aktiv bruker av personlig trening kan det koste flere titalls tusen i året. Da er det litt penger å spare om man velger den billigste.

Ønsker tilsynsordning for bransjen

Det vil si at kontrollansvaret i dag deles mellom sentrene i ansettelsesprosessen, og at kunden må ta ansvar for egen trening ved å sjekke at den personlige treneren han eller hun kjøper treningshjelp fra har den nødvendige kompetansen. Flere i bransjen mener at det ikke er nok.

– En tilsynsordning ville helt klart gjort det lettere for forbrukeren å forholde seg til tittelen PT, sier Torbjørn S. Jacobsen, leder for Fitnessavdelingen på Norges idrettshøgskole, og emneansvarlig for treningsveileder og personlig trener.

Han mener det bør opprettes et standardisert og uavhengig tilsyn for tilbydere av utdanning innen treningssenterbransjen, og sette i gang fagpersoner som vurderer lære- og emneplaner for de forskjellige utdanningene, og sørger for at de følger et minstekrav.

– Det burde vært en større grad av kvalitetssikring enn det det er i dag. Jeg vet at det er veldig mange gode på markedet, men det er viktig å luke ut dem som ikke er det, sier han.

«To, tre, fir, og ned med rumpen»

«Kom igjen. Dere vet jo at vi skal ha en runde til», spøker Elias Krzywacki i Vålandsskogen. Etter første runde av stasjonstreningen fikk Kristian og de andre pause i et par minutter, så var det mellomøvelse. Nå ligger åtte voksne mennesker i gressbakken som peker opp mot Vålandstårnet på toppen av Stavanger. Øyeblikkets øvelse er den fryktinngytende «planken», men med Elias favorittvariant. «Så går vi opp og ned. Følg mitt tempo. En, to, tre, fire, og fem, seks, syv, åtte, ni, ti, og ned.» De treningskledde veksler mellom håndstående og albuestående planke. «Ned med rumpen», roper Elias.

– Folk kommer til deg og kjøper en tjeneste fordi de stoler på deg, og skal gjøre det trygt, men hvis du hverken har en nødvendig utdannelse eller erfaring kan du faktisk skade folk og det kan gå galt, sier Krzywacki.

– I dag finnes det kurser som går over et par helger, der folk kaller seg for PT etterpå. Det synes jeg er horribelt. Jeg mener all PT-utdannelse skulle blitt standardisert. Vi skulle fått inn en europeisk godkjenning som viser at du har gjennomgått en viss utdannelse. I tillegg til det mener jeg du bør ha et års erfaring før du kunne gått ut i jobb. Nye PT'er burde jobbet et år hos andre PT'er først, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Håper på kriterier for å berge PT'enes yrkesstolthet

På Arena treningssenter i Stavanger har Lillian G. Byklum kontroll på personalet. Når hun skal ansette en ny PT ønsker hun seg helst noen som har gått PT-utdannelse på Idrettshøgskolen, og som har solid erfaring i bunn. Hun tror ikke alle andre treningssentre krever like mye.

– Erfaringsmessig vet vi at det er litt forskjellig, dessverre. Siden PT ikke er en beskyttet tittel. Jeg håper for bransjen sin del, og for PT'ene sin yrkesstolthet at sentrene tar hensyn til disse tingene, sier Byklum.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Ønsker statlig autorisasjon av PT'er

For noen år siden ansatte Lillian Mari Mauland. Mari er utdannet fysioterapeut og har mastergrad i Idrettsvitenskap. Hun er også utdannet PT og kostveileder fra NIH. Nå er det Mari som utdanner morgendagens personlige trenere på NIHs utdanning i Stavanger. Hun mener, som mange i bransjen, at det bør bli mer kontroll på yrket.

Hva kan skje hvis en nybegynner havner hos en ufaglært personlig trener?

– I bestefall trener du feil og når ikke målene dine. I verste fall kan du skade deg. Det kan skje at PT'en gir kunden et altfor hardt program som kroppen til nybegynneren ikke er klar for, og han kan få belastningsskader eller akutte skader under treningen, sier Mauland.

Mari foreslår en lignende ordning for PT som den som allerede finnes for fysioterapeuter i dag.

– For fysioterapeuter er det slik at du må søke om å bli offentlig godkjent når du er ferdig med utdanningen din. Og hvis du begår grove feil kan du miste autorisasjonen som fysioterapeut. Det er en trygghet for kunden. Når du kan si at du er statlig autorisert vet de at da er det trygt å gå til behandling hos deg. Slik burde det også vært for PT, at du kunne skilte med en offentlig tittel, eller at du står i et register slik at de vet at de får kvalitet for pengene, sier hun.

Stort tilbud om PT-utdanning

I løpet av de siste årene har det kommet flere og flere nye PT-utdanninger. Norges idrettshøgskole startet med utdanning av personlige trenere i 2002, og har uteksaminert mellom 79 og 155 PT'er i året siden første fullførte studium i 2005. Både bransjen, etterspørselen og tilbudet til utdanning har utviklet seg enormt siden det, og i år regner Idrettshøgskolen med utdanne flere enn noen gang.

I dag tilbyr også Akademiet for Personlig Trening, Active Education, Gateway College og Gostudy PT-utdanning i tillegg til NIH.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

I flere år har Elixia drevet Elixia Education, der de utdanner blant annet personlige trenere. Utdanningen er obligatorisk for alle som skal jobbe i kjeden, og bygger videre på en utdanning som de ansatte må ha i bunn fra før.

I løpet av høsten starter også SAFE (Scandinavian Academy of Education) opp med utdanning for gruppetreningsinstruktører og PTer i Norge. Dette er et selskap som eies av de samme eierne som eier SATS.

Alle kan utdanne personlige trenere

På Idrettshøyskolen har det blitt utdannet gjennomsnittlig 180 personlige trener per år de siste fem årene. De merker konkurransen fra de andre PT-skolene.

– Det er bra med konkurranse. Da må man hele tiden være skjerpet og på tå hev i forhold til utdanningen, Torbjørn S. Jacobsen ved NIH.

Likevel liker han ikke at, på samme måte som PT-yrket, kan også hvem som helst utdanne personlige trenere.

– Jeg sier ikke at de andre utdanningene er av dårlig kvalitet, men ikke alle har dokumentasjon i forskning. Det har vi. Alle høgskoler blir kontrollert av NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Utdanninger burde blitt bedre kontrollert, sier han.

Har tiltro til bransjen og kundene

Hovedorganisasjonen Virkes bransjeenhet Trening omfatter 270 treningssentre med mer enn 500 000 medlemmer. I slutten av mai holdt organisasjonen sitt årsmøte, og under ledersamlingen var kompetanse i bransjen et hovedtema.

– Slik systemet er i dag er det opp til sentrene selv å kvalitetssikre. Utdanningsnivået i bransjen er økende, og vi har tiltro til at sentrene stiller nødvendige krav til dem de ansetter, sier Anne Thidemann, direktør i Virke Trening.

Hun mener også de fleste kundene gjør godt nok forarbeid før de betaler for en personlig trener.

– Vi ser en tendens til at også kundene blir mer kravstore. Flere etterspør bakgrunnen til PTen. Sentrene er også flinke til å synliggjøre det med for eksempel oppslag på veggen om de ansattes utdanningsbakgrunn. Da kan kunden gjøre et opplyst valg, sier Thidemann.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

«Tre bakkeløp, og så er det nok»

I Vålandsskogen begynner mygg, knott og bladlus å kjenne svettelukten som stiger opp fra fotballbanen. Også forbipasserende joggere og en mann med hund legger merke til alle kreftene som legges ned for å kaste, løfte og dra dekk, trestokker og sine egne bein. Det nærmer seg slutten på dagens økt. Kristian og de andre har vært igjennom to runder med Elias' stasjonstrening. De har gjennomført mellomøvelser med planke og pinnekast. Nå er det klart for den siste prøvelsen.

«Okej. Da samles vi her foran bakken, og så avslutter vi med tre bakkeløp. Helt opp til stien der oppe.» De siste stønnene fra gjengen på fotballbanen skjules mer eller mindre vellykket før de tar beina fatt.

– En god PT må være en kameleon

– Men du må for all del ikke tro at utdanning er det eneste som trengs for å bli personlig trener. Du kan ha hvor mye kunnskap og erfaring som helst, men om du ikke er den rette personen og har kjemi med kundene dine, så hjelper ikke det mye, sier Elias Krzywacki.

Hva er det da som trengs for å være en god PT?