– Vi reagerer på forskjellsbehandlingen. Eplebøndene får lov å selge sin egen sider blant annet fordi den er produsert med eplene de har dyrket på gården. Mens vi ikke får lov å selge vårt sterkøl produsert av lokalt korn, sier daglig leder ved Rygr Brygghùs Sune Aabø Parker.
Han leder et mikrobryggeri med fem ansatte. Nå er de i ferd med å starte sitt eget ølutsalg i tilknytning til bryggeriet. Der kan de bare selge øl som kan selges i dagligvarebutikker.
Sterkølet sitt må de selge på Vinmonopolet.
– Vinmonopolet er fantastisk, og vi vil ikke ta kunder fra dem. Men det er enormt viktig for oss å få selge sterkølet vårt fordi det vil trekke kunder som ellers ikke ville dratt til et ølutsalg.
Lovendring for siderprodusentene
For de små lokale ølbryggeriene i Norge er eget butikkutsalg en viktig del av omsetningen. I dag har de kun lov til å selge øl som har en alkoholprosent under 4,7 prosent.
Rygr Brygghùs har fått salgsbevilling for øl med denne alkoholprosenten.
I 2016
som gjorde at bønder som driver med sider- og mjødproduksjon får lov til å selge produkter med opptil 22 % alkohol fra eget gårdsutsalg.Etter lovendringen
og salget av sider.Nå har Høyre levert inn et representantforslag til Stortinget om lovendring slik at ølbryggeriene kan få selge øl med en høyere alkoholprosent i likhet med reglene til lokale siderprodusenter.
– Vi mener det er logisk at mikrobryggeri som også tilbyr ølsmaking, skal få selge det kundene får smake på. Det er meningsløse reguleringer at en eplebonde kan selge sider rett ut av gården sin, mens et mikrobryggeri kan ikke selge sterkøl fra utsalget sitt, sier nestleder i Høyre Henrik Asheim.
Forslaget har ikke blitt behandlet enda, men Arbeiderpartiet er tydelige på at de ikke ønsker å endre reglene.
– Ut fra en næringstanke er ikke det vanskelig å forstå bryggeriet, men dette er sterkøl. Det er viktig å ha en restriktiv alkoholpolitikk, og verne om Vinmonopolets særskilte rolle i landet vårt, sier stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen Tove Elise Madland (Ap).
Ifølge Madland har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol anbefalt Stortinget å ikke gå inn for forslaget.
Kan få konsekvenser for Vinmonopolet
I fjor gikk ølsalget ned med 18 prosent i Norge. Verdens helseorganisasjon, WHO har som mål å redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent sammenlignet med 2010 innen 2025.
– Økt tilgang gir økt forbruk, sier Madland.
Hun får støtte av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Generalsekretær Mina Gerhardsen ber Stortinget si nei til forslaget. Hun frykter også for at et ja vil føre til at Norge mister Vinmonopolet.
– Vi har unntak fra EØS-avtalen for å kunne ha vinmonopol. Det har vi fått fordi vi sier at helse er det viktigste. Hvis vi åpner for å selge sterkøl i lokale utsalg, så er det ikke lenger grunnlag for å ha vinmonopol, sier Mina Gerhardsen.
Eplesider og mjød er ikke omfattet av EØS-avtalen. Det er en av årsakene til siderprodusenter kan selge sine produkter fra eget utsalg.
På Øksnevad står de fast ved at det er forskjellsbehandling, og de tror heller ikke at lokalt utsalg vil øke forbruket.
– I Rygr Brygghùs sier vi drikk mindre, drikk bedre, sier Aabø Parker.
Spesialrådgiver i Kompetansesenteret for rus i Rogaland, Ingunn K. Svendsen advarer mot å endre alkoholloven.
– Det skal en tenke seg godt om før det eventuelt blir gjort. Hvis åpnes opp for at Rygr Brygghùs får selge sterkøl, så må det gjelde alle bryggeri. Det gjør tilgjengeligheten større.
– Hvorfor er det farlig at tilgjengeligheten blir bedre?
– Forskning viser at større tilgjengelighet gjør at bruken av alkohol øker.
Nestleder i Høyre er ikke bekymret for økt forbruk hvis mikrobryggeri får selge sterkøl.
– Jeg tror ikke noe på at det blir vill vest her på Jæren hvis Rygr også får lov å selge sterkølen sin. Hvis Arbeiderpartiet mener at det ikke skal være lov, hvorfor skal det da være lov for en eplebonde å selge sider som er mye sterkere ut av sine gårder?, sier Asheim.