Det bekrefter myndighetene i Islamabad. Flere av de overlevdende vil bli tatt inn til avhør. Noen av dem har allerede fortalt om manglende og feilmontert klatretau.
Tre nordmenn, Cecilie Skog, Øystein Stangeland og Lars Nessa, overlevde alle ulykken, mens Rolf Bae ble tatt av et et ras da en isblokk løsnet. Bae var da på vei ned fjellet mot leiren.
Den norske ekspedisjonen var godt rustet og hadde nødvendig utstyr og ekstra tau i reserve til å ta seg ned fra K2. Andre ekspedisjoner skal manglet både ekstra tau og annet utstyr da raset gikk.
Sammenfatning
Sikkerhetsansvarlig i Norges klatreforbund, Stein Trondstad, har laget en sammefatning av hendelsen som involverer de fire nordmennene som deltok under ekspedisjonen. Han skriver på klatreforbundets nettsted klatring.no følgende om ulykken:
"De fire klatrerne fra den norske ekspedisjonen – Rolf Bae, Cecilie Skog, Øystein Stangeland og Lars Nessa – nådde opp til leir 3 på onsdag 30. juli. Dagen etter fortsatte de opp til leir 4. Været holdt seg relativt godt, og etter en kort hvil la de fire ut på selve toppstøtet natt til fredag 1. august. Omtrent samtidig startet ytterligere 13 klatrere (antallet er noe usikkert) fra andre nasjoner på sine toppstøt fra omtrent samme sted. I løpet av en lang klatredag nådde to av de norske klatrerne toppen, i tillegg til et foreløpig ukjent antall fra de andre lagene.
Tidspunktene for de ulike hendelsene kjenner vi foreløpig ikke, men det er i alle fall klart at Øystein Stangeland valgte å snu et godtstykke under toppen. Ca 25 minutter under toppen valgte også Rolf Bae å snu. Han tok denne beslutningen fordi han følte han sakket akterut, og ikke ønsket å sinke de andre siden tiden er en svært kritisk faktor under omstendigheter som dette. Seint på dagen nådde så Cecilie Skog og Lars Nessa toppen, og snudde raskt for å gå ned igjen. De tok igjen Rolf, og alle 3 gikk samlet nedover mot Flaskehalsen i selskap med minst en klatrer fra de andre ekspedisjonene. Da de beveget seg nedover under Flaskehalsen var det blitt mørkt. På et tidspunkt da Cecilie og Lars sto frikoplet fra de faste tauene, antakelig under omkopling, hørte de raset komme, men kunne ikke se det. Kort etterpå så de at lyktene til Rolf og den utenlandske klatreren var borte, og måtte konstatere at det verste hadde skjedd.
Ekstra tau
For å ha en sikkerhetsmargin, hadde de norske klatrerne valgt å ta med seg ekstra tau og sikringsmidler i sekkene. De to gjenstående klatrerne kunne derfor sikre seg selv på nytt. Etter å ha blitt overbevist om at de intet mer kunne gjøre, klarte de å ta seg sikkert ned til leir 4, og etter ytterligere to dager helt ned til baseleiren."
Dårlig
Nederlenderen Wilco Van Rooijen - som ble hentet ned fra K2 mandag - har beskrevet dårlige forberedelser før raset og redselsfulle scener etter ulykken hadde skjedd.
– Alle sloss for seg selv. Den største tabben vi gjorde var at vi lagde avtaler, sa Wilco van Rooijen.
- Alle hadde sitt ansvarsområde, og så var det noen som ikke gjorde det de hadde lovet, sier den 40 år gamle nederlenderen.
Han fortalte at et av lagene bare tok med seg halvparten så mye tau som de egentlig skulle ha båret med seg.
- Vi var sjokkerte
- Når man gjør så dumme ting setter man folks liv i fare, sa Rooijen.
Roojen sa mandag til The Times at det var flere dårlige avgjørelser som førte til tragedien.
- Alt gikk bra helt opp til Camp 4. Men nærmere toppen gikk alt galt. De første klatrerne hadde lagt ut tauene på feil steder, også over området kalt ”The Bottleneck”, et av de farligste stedene på vei opp eller ned.
