– Ungdommer som rapporterer om dårlig økonomi i familien, rapporterer også i høyere grad på ulike problemområder, taler Karin Gustavsen til en fullsatt sal.
Hun er samfunnsforsker og forsker på barnefattigdom i Norge. Foredraget hennes, "Sosiale forskjeller i oppvekst – og reproduksjon av forskjeller", handler om hvordan barn og unge i fattige familier har det.
– De unge jeg har snakket med opplever fattigdommen på kroppen hver dag. De har det vanskelig fordi foreldrene har det vanskelig og fordi det er vanskeligere å delta. De bor ofte dårlig og derfor er det ikke så hyggelig å ta med venner hjem, og de kan i mindre grad være med på ting andre barn er med på, sier hun.
Går ut over helsen
Fattigdom fører ikke bare til problemer sosialt sett for barn og unge. Det går også ut over helsen deres.
– Det vi ser utifra forskning er at fattigdom kan påvirke psyksik helse, psykosomatisk helse, og dårlig tannhelse, sier Gustavsen.
Barn og unge i fokus
Gjesdal kommune har fått mye skryt for å jobbe godt tverrfaglig for barn og unge i kommunen. Nå har de fått en egen del i kommuneplanen, og det jobbes på forskjellige måter der barn og unge er i fokus. Ordfører Frode Fjeldsbø mener dette er viktig.
– Det er en selvfølgelighet at kommunen skal være opptatt av barn og unge. Det er fremtiden. Det er i barndommen og ungdomstiden innbyggerne i en kommune får lagt grunnlaget for sin fremtidige yrkesdeltakelse, sier han.
Fjeldsbø mener at kommunene må være flinke på å møte barn og unge, både de som kan klare seg selv, og de som sliter.
Antall fattige øker
Det er riktignok ikke et nytt fenomen at barn og unge vokser opp i fattige familier. Gustavsen kan fortelle at tallet på disse likevel øker, til tross for at man jobber for å gjøre noe med det.
– Nå som vi ser at arbeidsledigheten øker er det viktig at vi også ser på hvor mange barn og unge det gjelder. Dessuten må vi gå inn med forskjellige typer virkemidler.
Gustavsen mener det finnes fire punkter som bedre situasjonen for de som ikke er like priviligerte som mange andre.
– Det ene er å sørge for at de som i mange år står utenfor arbeidslivet får en bedre inntektssikring, mens det andre er å sørge for en sosial boligpolitikk slik at det blir lettere å bo selv om man ikke har skyhøy inntekt, sier hun før hun fortsetter.
– Man må sørge for at det blir mulig å være med på fritidsaktiviteter, og det siste punktet er et inkluderende arbeidsliv. Folk må få muligheten til å arbeide, avslutter hun.