Onsdag møter Bjarte Baasland i Oslo tingrett, siktet for grovt bedrageri.
I kjølvannet ligger personlige konkurser, tvangsinnløsninger, flere politianmeldelser, rettssaker, store økonomiske tap som involverer over 50 kreditorer, en biskops avgang og brutte vennskap og familieforhold.
Bjarte Baasland er siktet for å ha forledet Cecilie Nustad til å utbetale et lån på 26,67 millioner kroner, men også for å ha lurt flere politiske partier og bedrifter til å utbetale nær en million kroner direkte til sin egen konto.
Pengene skulle være betaling for annonseplass i forbindelse med valgavisen Bjarte Baasland utga foran stortingsvalget 2005. Men historien startet allerede sju år før den tid:
23. mars 1998 mottok Bjarte Baasland et brev fra statsministerens kontor der statssekretær Gunnar Husan på vegne av daværende statsminister Kjell Magne Bondevik bekrefter sitt skriftlige bidrag til en bokavis Baasland ville utgi.
Boken skulle utgis i forbindelse med kommunevalget 1999.
Flere avtaler
Halvannen måned tidligere hadde også Kåre Willoch sendt Bjarte Baasland et brev der han betegnet prosjektet som ”lovende”.
Både fra Arbeiderpartiet, Framskrittspartiet, SV og Senterpartiet mottok Bjarte Baasland likelydene brev og flere avtaler om bidrag ble inngått. Men prosjektet strandet.
Ny ide
Fire år senere hentet Bjarte Baasland både ideen og brevene frem på nytt. Denne gang ønsket han i regi av sitt eget selskap Valgavisen AS å lage en avis foran stortingsvalget 2005.
Han søkte kommunaldepartementet om 950 000 i økonomisk støtte, og inngikk avtaler både med LO, NHO, politiske partier og flere bedrifter om annonsestøtte.
Egen konto
Denne gang ble prosjektet realisert. Men det partier, organisasjoner og firma og departementet ikke visste var at pengene de betalte for annonseplass i avisen gikk rett inn på Bjarte Baaslands egen konto.
Totalt dreide det seg om 1,9 millioner kroner.
Tvangsoppløst
Det enda færre visste var at selskapet Valgavisen AS ble begjært tvangsoppløst allerede sommeren 2004 og at Bjarte Baasland samme år også måtte betale 1,2 millioner kroner til selskapet First Thuesday etter anklager om underslag.
Baasland arbeidet en periode som administrativ leder for selskapet.
Konkurs
Bare få uker etter stortingsvalget i 2005 ble det åpnet konkurs i Valgavisen AS. Bobehandlingen avdekket en uansvarlig regnskapsførsel og at Bjarte Baasland overførte alle pengene til seg selv.
Kort tid senere dro Bjarte Baasland til Tsjekkia med en gjeld på tre millioner kroner.
Underskuddet og underslaget i forbindelse med valgavisen var den direkte foranledningen til at Ernst og Bodhild Baasland hjalp sønnen med penger og selv begynte å ta opp lån.
Lånte
Allerede sommeren 2006 hadde biskop Ernst Baasland selv lånt en million kroner i Sparebank 1 SR Bank som ble overført til sønnen. Noen måneder tidligere hadde foreldrene lånt flere millioner kroner i Nordea hvor deler av beløpet også ble brukt for å dekke sønnens gjeld.
Men i stedet for å kvitte seg med gjelden med hjelp fra foreldrene i Norge, ble behovet for penger og ny kapital større og større.
Spilte bort
Bjarte Baasland satset store beløp på bettingselskap på nettet, men tapene økte. I løpet av to år kan han ha spilt bort nærmere 70 millioner kroner.
Til sin mor fortalte Bjarte Baasland at han trengte hjelp og penger til investeringer i et IT-prosjekt og fikk henne til å tro på prosjektet.
Flere lån
I løpet av to år tok Ernst og Bodhild Baasland opp nær 12 millioner kroner i lån bare i ulike banker, samtidig som Bodhild Baasland lånte penger av stadig flere venner og familiemedlemmer.
To av disse private lånene – på til sammen 4,8 millioner kroner - ble også undertegnet av biskopen. Det siste så sent som 24. juni 2008.
Konkurs
På sensommeren i fjor var Bodhild Baaslands gjeld alene på 40 millioner. Ernst Baasland sto ansvarlig for 16,5 av disse sammen med sin kone.
Presset fra kreditorene økte og minst to truet med å anmelde forholdene til politiet.
11. september ble både Ernst og Bodhild Baasland slått personlig konkurs i Stavanger tingrett
Konsekvenser
Etter hvert ble det også klart at låneopptakene og håndteringen av dem kunne få store konsekvenser for Ernst Basalands stilling om biskop.
Biskopen besluttet å anke konkursen og få lånet han hadde tatt opp hos ekteparet Finn og Christine Finsnes på 3,8 millioner erkjent ugyldig. Men biskopen fikk ikke medhold.
Uaktsom
Lagmannsretten slo i tillegg fast i sin kjennelse at biskopen selv hadde forholdt seg bevisst uaktsom i forhold til låneopptak og like før jul søkte Ernst Baasland avskjed i nåde.
Samtidig bestemte flere av kreditorene seg for å anmelde Bodhild Baasland for bedrageri.
Omfattende
Det som startet med et ønske om å lage en valgavis, involverer i dag over 50 kreditorer. Blant dem er familie og venner, politiske partier, organisasjoner, firma, advokater, banker og finansieringsinstitusjoner.
En rekke rettsinstanser er og har vært involvert i ulike saker knyttet til alle låneopptakene og en rekke rettssaker og søksmål står trolig for døren.
Spesialenheten for politisaker har etterforsket politiet, en sak som nå ligger hos riksadvokaten, og to rettsinstanser har behandlet krav om at rettsaken mot Bjarte Baasland skal gå for lukkede dører.
