Ansatte ut mot arbeidsforholdene på Michelin-kokkens nye restaurant

Ansatte på Sirkus Renaa varsler om manglende overtidsbetaling, manglende opplæring av lærlinger, arbeidsdager opp mot 17 timer og utskjelling på jobb.

Sirkus Renaa

Flere ansatte varsler om kritikkverdige forhold på restauranten Sirkus Renaa i Stavanger.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Sven Erik Renaa og kona Torill er medeiere i flere restauranter i Stavanger, der gourmetrestauranten RE-NAA med to Michelin-stjerner er juvelen i konsernet.

Det er akkurat nå eneste restaurant i Norge med to Michelin-stjerner.

I slutten av november åpnet den siste Renaa-restauranten, Sirkus Renaa. Det er her det nå har oppstått problemer.

– Både arbeidsmengden og arbeidslengden har vært helt enorm. Folk får knapt pauser og er utslitte. Vi føler oss tråkket på.

Kvinnen, som sier dette, har hatt en fast stilling på restauranten Sirkus Renaa. Vi kaller henne restaurantarbeideren.

NRK har intervjuet tre kvinner; en fast ansatt restaurantarbeider, en vikar og en tidligere lærling. Alle forteller historier om det de mener er kritikkverdige forhold.

De ønsker å være anonyme av hensyn til fremtidige karrieremuligheter. De frykter også det kan bli ubehagelig for dem på arbeidsplassen hvis navnene deres kommer ut.

NRK her fremlagt alle påstander og uttalelser til Torill Renaa. Hun erkjenner noen av forholdene, men ikke alt.

– Slik skal det ikke være. Dette må vi ordne opp si, sier Torill Renaa.

Les hele tilsvaret hennes nederst i saken.

Applaus på Sirkus Renaa

Her er det applaus før åpning av restauranten Sirkus Renaa i november. Stemningen har endret seg blant noen av de involverte siden da.

Foto: Erik Waage / NRK

Restaurantarbeideren

Kvinnen med lang erfaring fra arbeidslivet, begynte å jobbe i Renaa-konsernet høsten 2020. Hun forteller at det ikke tok lang tid før hun skjønte at ting ikke var som forventet på Sirkus Renaa.

Restauranten fikk en god start, til tross for at den åpnet midt under pandemien. Kvinnen forteller at salget var dobbelt så høyt som forventet. Renaa er et kjent navn i distriktet, og åpningen fikk mye omtale i lokalpressen.

Samtidig skal dette ha ført til et stort press på de ansatte.

– Jeg har ikke hatt en eneste skikkelig pause siden jeg begynte, og sånn er det for flere, mener kvinnen.

NRK har fått tilgang til timelister fra restauranten, som også inneholder blant annet eget bakeri, og konditori. De viser at en ansatt i restauranten har hatt vakter på 11, 12, 14 og over 17 timer.

Flere ansatte har hatt vakter på opp mot 15 timer. Flere ganger skal ansatte ha ment at de er altfor få på jobb.

Hviletidsbestemmelsene, som er lovfestet, skal være brutt flere ganger. Ifølge loven skal man ha elleve timers arbeidsfri mellom to vakter.

Det finnes unntak fra denne regelen, men de er ikke gjeldende her ut fra NRKs opplysninger.

Ifølge restaurantarbeideren får ansatte ikke overtidsbetalt. NRK har fått dokumentasjon som viser at hun selv i alle fall ikke har fått dette, selv om det er kontraktsfestet at det skal beregnes gjennomsnitt på overtiden og hun skal betales for det. Hun har også kun fått vanlig lønn etter å ha jobbet på røde dager.

Torill Renaa avviser at dette er et gjennomgående problem, men innrømmer at enkelte medarbeidere ikke har fått overtidsbetalingen de har krav på. Se utfyllende svar senere i saken.

– Hvorfor har du godtatt dette?

– Jeg følte at jeg ikke hadde noe valg, sier restaurantarbeideren.

Kvinnen er skuffet over behandlingen hun selv har fått, men reagerer enda mer på behandlingen av lærlingene.

– Lærlingene er en del av grunnbemanningen, og det skal de ikke være. Det er lite opplæring. To-tre av lærlingene står på forberedelseskjøkkenet og lager ferdigmat. De står og masseproduserer og har lite pauser, mener hun.

Restaurantarbeideren og vikaren

Restaurantarbeideren og vikaren er to av tre ansatte NRK har snakket med.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Lærlingen

Lærlingen NRK har snakket med, bekrefter det restaurantarbeideren forteller. Hun har nylig sluttet på Sirkus Renaa og skal fortsette læretiden et annet sted. Hun har ikke mye positivt å si om sin tidligere arbeidsplass.

– Jeg har vært sykmeldt i februar etter at en av lederne ringte meg en kveld og skjelte meg ut. De var veldig flinke til å få meg til å føle meg verdiløs, sier lærlingen.

– Denne lederen har også sagt at det var ingen som ville klandre meg om jeg sluttet. Da jeg tok dette opp med Torill Renaa, så sa hun at det nok var en tøff beskjed å få, men at det er ikke alle som passer i denne jobben.

Lærlingen forteller om det hun har opplevd som en fryktkultur i restaurantkonsernet, der utskjelling er en del av hverdagen.

– I tillegg ble vi bedt om å stemple ut og jobbe videre fordi det ikke ser bra ut at vi er stemplet inn i lenger enn åtte timer. Jeg har selv gjort det, og flere ganger har denne lederen stått og sett på meg til jeg har stemplet ut. Men etter hvert ble jeg så lei at jeg sluttet å gjøre det, sier lærlingen.

Hun mener at lærlingene ofte blir stående og produsere ferdigmat som salater og sandwicher, og at oppfølgingen er minimal.

– Det henger et A4-ark med ulike kurs vi skal ta. Det eneste kurset jeg har hatt, handlet om knivsliping, sier lærlingen.

Torill Renaa avviser at lærlingene ikke har fått opplæringen de har krav på. Hun mener også dette med utstempling skyldes en misforståelse og at denne praksisen opphørte da hun fikk vite om det.

Lærlingen forteller at hun har meldt saken til Fellesforbundet, fylkeskommunen og Arbeidstilsynet. Til sistnevnte har hun varslet om manglende overtidsbetaling. NRK har fått dokumentasjon på disse henvendelsene.

NRK har også fått tilgang til lønnsslipper fra lærlingen. De viser at hun ikke har fått overtidsbetalt mens hun har jobbet for Renaa.

– De permitterte lærlingene i Oslo har lært mer i lockdown enn jeg har lært av å jobbe for Renaa. De har hatt online kurs og matkasser med alle ingredienser og hjemmeoppgaver for å komme gjennom læreplanen. Jeg har fått beskjed om å ta læringen hjemme. Jeg har ikke et restaurantkjøkken der, sier lærlingen.

Hun forklarer at fylkeskommunen er klar over hennes opplevelse.

– Dette har ført til at jeg er så lei av yrket. Jeg vil bare bli ferdig med fagprøven. Renaa-restaurantene burde stått frem som et bra eksempel.

Nå håper hun at motivasjonen kommer med bedre opplevelser i den neste jobben.

Vikaren

Vikaren er den tredje ansatte NRK har snakket med. Hun har vært mange år i arbeidslivet, for det meste i utlandet. Hun forklarer at hun er vant med et tøft arbeidsklima og høyt arbeidspress.

Det hun har opplevd hos Sirkus Renaa betegner hun likevel som skuffende.

– Jeg trodde det var mer ordnede forhold i Norge. Det er enorm arbeidsmengde, og veldig mye press. Vi får ikke tid til å ta pauser, eller sette oss ned for å spise, sier vikaren.

Vikaren har ikke vært i kontakt med fagforeningen eller Arbeidstilsynet, men ønsker å støtte kollegaene som nå varsler om kritikkverdige forhold.

Både restaurantarbeideren og lærlingen har vært i kontakt med Fellesforbundet, som reagerer kraftig på det de har blitt fortalt.

Vikaren hos Sirkus Renaa

Vikaren hos Sirkus Renaa.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

– Sjokkerende

Emma Watne er organisasjonsarbeider i Fellesforbundet og har i flere år jobbet med restaurantbransjen.

Hun er overrasket over historien hun har fått høre om Sirkus Renaa. Watne var nylig i møte med restaurantarbeideren og fikk forelagt en del opplysninger.

– At en så anerkjent og stor aktør har sånne arbeidsforhold, kan sjokkere de fleste, sier hun. Dette er et marked som ikke er profesjonalisert, altså at hvem som helst i prinsippet kan starte en restaurant. Men eierne i denne saken er veldig profesjonelle, sier hun.

Watne mener også at arbeidstidene, arbeidsmengden og den manglende overtidsbetalingen er klare lovbrudd.

– Det er brudd på arbeidsmiljøloven og bestemmelsene om hviletid. Men det som kanskje er verst, er hvordan de behandler lærlinger.

Hun kjenner til historien til lærlingen NRK har vært i kontakt med, og reagerer på lederens oppførsel slik hun har fått det beskrevet det fra lærlingens side.

– Det er klart at folk takler tilbakemeldinger forskjellig, men jeg tror de færreste 17–18 åringer hadde taklet dette. Dette er unge under utdanning, sier Watne.

Grunnen til at Watne reagerer ekstra på bruken av lærlingene er at bedrifter mottar lærlingtilskudd. Det tilsvarer beløp som kan dekke en stor del av lønnskostnadene. Dette er helt vanlig, men Watne mener at forpliktelsene som følger med å ha lærlinger, ikke blir fulgt godt nok opp på Sirkus Renaa.

Dette er andre gangen siden 2019 Fellesforbundet går ut med kritikk av Renaa-konsernet for behandlingen av lærlinger. Sist gang var det i etterkant av at Torill Renaa hadde fått Yrkesopplæringsnemndas hederspris for arbeidet med lærlinger.

Yrkesopplæringsnemnda en partssammensatt nemnd bestående av valgte representanter oppnevnt av Fylkestinget.

– Det virker som de fyller et permanent behov og jobber selvstendig. Det ser ut som de blir brukt som nesten gratis arbeidskraft, sier Watne.

Torill Renaa avviser dette.

Sirkus Renaa

En ansatt på Sirkus Renaa på åpningsdagen. Vedkommende har ikke noe med denne saken å gjøre.

Foto: Erik Waage / NRK

Erkjenner regelbrudd

I et lengre intervju med Torill Renaa, som er kontaktperson for Sirkus Renaa AS, har NRK fremlagt alle påstander som har kommet i denne saken. Selv om kritikken har vært rettet mot den daglige ledelsen på Sirkus Renaa, velger Torill Renaa å svare på vegne av bedriften. Hun bekrefter over NRK at daglig leder vil henvise til henne for å avgi svar.

– Det er jeg som er sjefen til sjefen, så det er mitt ansvar, sier hun.

Samtidig forklarer Torill Renaa at hun ikke er involvert i den daglige driften av restauranten.

Hun reagerer derfor med vantro når NRK opplyser henne om de lange vaktene, mulige brudd på hviletidsbestemmelsene og den manglende overtidsbetalingen.

– Sånn skal det ikke være. Dette må vi ordne opp i. Folk må trives på jobb, sier Torill Renaa.

I etterkant av intervjuet med NRK opplyser hun at hun har gått gjennom vaktplaner og lønn og sett at opplysningene stemmer. Hun mener det imidlertid at det er kun tre ansatte som ikke har fått overtidsbetaling.

– For dette vil jeg si unnskyld. Det er klart vi skal betale dem. Dette føles så unødvendig. I det store bildet utgjør dette ikke store summer, og det er bedriftsøkonomisk lite lurt, sier Torill Renaa.

Samtidig mener hun at de ansatte burde brukt de interne varslingsrutinene, og varslet hovedtillitsvalgt og verneombud. Til NRK har varslerne forklart at de har sagt fra om forholdene tidligere. På dette punktet er det altså uenighet mellom partene.

– Dette er helt nytt for meg. Det koster så lite. Det koster mye mer at jeg må sitte her og svare for meg hos NRK, sier Torill Renaa.

Travelt før opninga av Sirkus Renaa for Torill

Torill Renaa på åpningsdagen til Sirkus Renaa i november 2020.

Foto: Erik Waage / NRK

Avviser manglende opplæring

Torill Renaa bekrefter også flere av opplysningene som lærlingen kommer med. Både opplysningene om at lærlingene hadde blitt bedt om å stemple ut og jobbe videre, og at en leder hadde ringt lærlingen og kjeftet. Det førstnevnte mener hun skyldtes en misforståelse og ble tatt tak i med en gang.

– Etter telefonen fra lederen hadde jeg møter med både lærlingen og vedkommende. Jeg forklarte lederen at man kan ikke ringe på den måten.

Lederen som lærlingen sikter til, var midlertidig mellomleder på Sirkus Renaa i oppstarten. Vedkommende jobber til vanlig på en annen restaurant i konsernet.

Torill Renaa avviser at læreplanen ikke skal være fulgt når det gjelder lærlingen NRK har vært i kontakt med.

– Siden lærlingen ikke trivdes, ble hun flyttet til en annen avdeling. Det var noen utfordringer. Det er ikke alltid man trives. Jeg vet at vedkommende har stått og laget sandwicher, men produksjonsopplæring er også en del av læreplanen, sier hun.

Torill Renaa forklarer videre at hun personlig ikke har kunnet følge opp lærlingene like tett som vanlig på grunn av koronarestriksjoner, og at hun tidvis har vært sykemeldt på grunn av overarbeid.

– I tillegg til læreplanen som er pålagt og fullt ut gjennomført, pleier vi ha et eget omfattende opplegg for lærlingene. Dette opplegget er imidlertid avhengig av at man kan samles og det har vi ikke kunnet gjøre. Vi tar blant annet med lærlingene på slakting og lamming, sier hun.

– Offer for egen suksess

Selv om Torill Renaa erkjenner flere av forholdene som NRK fremlegger, så er det også momenter hun er uenig i. Blant annet stiller hun seg uforstående til at ansatte ikke har kunnet ta pauser, og avviser at lærlingene har vært en del av grunnbemanningen.

– De kommer på toppen av grunnbemanningen. Spesielt førsteårslærlingene. Man skal egentlig ikke merke det om de er borte, sier Torill Renaa.

Hun mener også opplevelsene til lærlingen NRK har intervjuet, ikke er representativt for hvordan lærlingene har det i Renaa-konsernet.

– Jeg er veldig stolt av lærlingene. De blir ikke brukt som billig arbeidskraft. De er fremtidens gull. Jeg er enig med Fellesforbundet om at selvfølgelig har man et ansvar når man har lærlinger. Derfor inviterte vi også i år LOs Lærlingpatrulje til å komme og gi lærlingene et kurs i høst, noe de heldigvis gjorde. Vi permitterte ingen lærlinger i restaurantene våre i januar selv om vi ikke hadde jobb til dem. Vi måtte dikte opp oppgaver, sier Torill Renaa.

Hun avviser også at den manglende overtidsbetalingen gjelder for alle. Noen har fått overtidsbetalt.

Likevel legger hun seg altså flat når det gjelder flere av forholdene NRK tar opp.

Det har vært tøffe tider for konsernet og økonomien har vært trang. Men på Sirkus Renaa har man imidlertid hatt motsatt problem. Restauranten har hatt langt flere kunder enn det Torill Renaa hadde sett for seg, og verken bemanningen eller systemene var lagt opp til å takle en såpass stor kundemasse som det har vært.

– Det har vært køer av folk. Det forventet vi ikke i det hele tatt. Vi har måttet ha dørvakt på lørdager på et bakeri! Man kan si at vi har vært offer for vår egen suksess.

Da Torill Renaa fikk NRKs henvendelse tok hun selv kontakt med Arbeidstilsynet og ba om en full gjennomgang av arbeidsforholdene på Sirkus Renaa.

– Det er ingen tvil om at jeg må følge Sirkus Renaa opp tettere fremover.

NRK har fått bekreftet fra Arbeidstilsynet at de vil følge opp Renaa-konsernet i tiden fremover. Arbeidstilsynet bekrefter også at de tidligere har vært i kontakt med Renaa-restaurantene og gitt veiledning i arbeidsmiljøregelverket, og hatt tilsyn ved noen av restaurantene, men foreløpig ikke Sirkus Renaa.

Sven Erik Renaa på Sirkus Renaa

Sven Erik Renaa er en av landets mest profilerte kokker. Restauranten RE-NAA har to Michelin-stjerner. Her fra åpningen på Sirkus Renaa. Den ansatte man ser på bildet har ikke noe med denne saken å gjøre.

Foto: Erik Waage / NRK

RETTELSE: NRK skrev opprinnelig i artikkelen at Torill Renaa hadde fått Rogaland Fylkeskommunes hederspris i 2019. Det riktige er at hun fikk prisen fra Yrkesopplæringsnemnda, som er en partssammensatt nemnd bestående av partsoppnevnte representanter oppnevnt av Fylkestinget. NRK rettet dette 6. april klokken 12.15.