Slik sett har dramatiker og regissør Yngve Sundvor skapt et juleeventyr helt i sitt foreleggs ånd. For Charles Dickens ”A Christmas Carol” (på norsk: ”En julefortelling”) fra 1843 inneholder alt dette.
Pudddelrocker-ånd
Historien er også i grove trekk den samme. Rik gnier forakter all slags føleri og sløsing med penger, og dermed i særdeleshet julen.
Gnieren oppsøkes av tre ånder og tas med til fortiden, nåtiden og framtiden, og konfronteres med konsekvensene av sine onde handlinger for slik å lære hva julen virkelig betyr.
Ut fra denne basisen fabulerer så Sundvor fritt. Gamle gnier Scrooge, er byttet ut med minst så umenneskelige Carol (Nina Ellen Ødegaard). Fortiden er 80-tallet, ellevilt representert ved blant annet en puddelrocker av en ånd (Glenn Andre Kaada),
nåtiden er et samfunn av sånn cirka i dag, tynget av en klimakrise, og som i framtidsvisjonen har forårsaket fullstendig sammenbrudd i ruin og krig.
Kontrastfylt stemning
Hvis dette høres dystert ut, så er det det, men slett ikke bare det. I teatersjef Arne Nøsts scenografi, der særlig bruken av fotografi og video imponerer, veksler ”A Christmas for Carol” raskt mellom det vare og gripende og det ellevilt humoristiske, som får langt større plass her enn hos Dickens.
I tillegg får vi rikelige innslag av musikk, sang – og til og med dans.
Helt sømløst foregikk ikke disse skiftningene på premieren, og forestillingen trenger å gå seg noe til for å finne den helt rette rytmen. Det hele bindes sammen av en forteller (Even Stormoen).
Det understreker at dette er nettopp en fortelling, men skaper også en avstand mellom oss og karakterene på scenen.
Kan bli en klassiker
Noe av teksten er i overkant prega av ”politisk korrekte” selvfølgeligheter, og når disse partiene tar over for den ellers kjappe og velformulerte replikkvekslingen, faller også tempoet i forestillingen litt. Men her er Sundvor helt i takt med Dickens, som i alle sine bøker er dypt moralsk, for ikke å si moralistisk.
Men trass i dette, og framfor alt, er ”A Christmas for Carol” et oppfinnsomt overflødighetshorn av et juleeventyr. Ikke minst takket være skuespillerne som spiller med liv og lyst, og også med det nødvendige alvor når det er på sin plass.
Fremst av dem alle står Nina Ellen Ødegård. Hun framstiller kyniske Carol og hennes forvandling til en mer menneskevennlig utgave, med et fantastisk kroppsspråk og mimikk.
Sammen med resten av ensemblet skaper hun og teateret en forestilling som, når den bare får gått seg litt til, godt kan bli en juleklassiker i Stavanger.