På Karmøy har Åkra Sjømat bygd ny krabbefabrikk til 150 millioner kroner for å møte den store etterspørselen på norsk krabbe under årene med pandemi.
Men da fabrikken åpnet i sommer, stoppet salget helt opp.
– Vi er overrasket over at det snudde så fort.
Anton Fjeldvær er sjef i selskapet som eier fabrikken. Han forteller om et krevende marked.
Flere ansatte ble oppsagt, noen ble permittert. Andre fant seg ny jobb. I tillegg fikk flere sesongarbeidere enn kortere sesong enn de hadde planlagt.
– Vi måtte skalere ned produksjonen. Sesongen, som varer fra juni til desember, ble kuttet de siste to månedene.
Så hva skjedde? Folk flest har fått dårligere råd.
– Den jevne forbruker har fått mindre å rutte med, både nasjonalt og internasjonalt. Det har gått ut over de dyre produktene, mener Fjeldvær.
- Har du fått med deg at hobbyfiskere fanger krabbe uten klør? Noen brekker dem av og kaster krabben levende tilbake i havet.
Mindre fransk appetitt
For det er ikke bare i Norge vi spiser mindre krabbe. Tall fra Norges sjømatråd viser at eksporten til Frankrike ble halvert i 2023. Det er dit vi eksporterer mest krabbe.
Ifølge skalldyranalytiker Marte Sofie Danielsen krasjet markedet i Europa, og særlig Frankrike, allerede mot slutten av 2022.
– Julesalget i 2022 gikk veldig dårlig. Varelagrene var fulle, og kjøpekraften begynte å bli svekket, sier Danielsen.
Dette fortsatte for fullt i 2023. Totalt endte eksporten til utlandet på 828 tonn. Det er en nedgang på 37 prosent fra 2022, og utgjør en verdi på 47 millioner kroner.
Ikke premium nok
Samtidig faller taskekrabben mellom to stoler. Det er ikke et premium-produkt som kongekrabben, men heller ikke noe folk kjøper når de vil spare penger, ifølge Sjømatrådet.
– Krabben er gjerne noe folk unner seg, men som blir prioritert bort i dyrtiden.
Men selv premium-produktene, som kongekrabbe, snøkrabbe og kamskjell, kan være vanskelige å selge nå.
– Det er mer krevende dess mer eksklusive og kostbare produktene er, sier Anton Fjeldvær.
På krabbefabrikken er det fortsatt litt aktivitet. Fryselageret er fylt med krabbe. De forsyner både restauranter og butikker i inn og utlandet med det hvite kjøttet.
Merker nedgang
Et sted de selger krabbe, er Fisketorget i Stavanger. Men de selger mindre nå enn før.
Og det som ikke blir solgt? Det forteller daglig leder, Lars Erik Kristiansen, at blir servert i restauranten.
– Krabben er ikke så synlig i det daglige. Når så du sist en krabbeoppskrift i sosiale medier eller i avisene? spør han.
Fiskehandleren mener særlig de unge ikke spiser like mye krabbe som før.
– De som alltid har spist krabbe, spiser den fortsatt. Men å nå fram til nye kunder og den nye generasjonen, er kanskje ikke like lett, sier den erfarne kokken.
– Kan det ha noe med konsistensen å gjøre?
– Det er muligens en årsak. Det er jo en intens smak, men god. Det er kanskje en smak som ikke alle er komfortable med, men som du kanskje må lære deg å like, sier Kristiansen.
Samtidig sender han et stikk til seg selv og sin egen bransje.
– Det er vår jobb å inspirere, og tenke litt nytt. Kanskje utvikle nye produkter sammen med produsentene, sier Kristiansen.
Optimist
Så til appetitten for krabbe øker igjen, er varelagrene fulle. Men holdbarheten på frossen krabbe, er kun to år.
– De fleste sitter stille i båten, og vil ikke gjøre noe før en ser bedringer i markedet, sier skalldyranalytiker Danielsen.
– Hva skal til for at det snur?
– Alt avhenger av etterspørselen. Jeg tror at mye står på hvordan økonomien og kjøpekraften utvikler seg.
På Karmøy har de foreløpig ikke bestemt seg om det skal kjøre på for fullt til sommeren.
Men Anton Fjeldvær er optimist.
Jeg tror at første halvår i 2024 blir krevende, men at det vil løsne etter det.
- Dersom du fikk lyst på krabbe etter å ha lest denne saken, kan denne oppskriften på krabbepasta være fristende.